Hva er en fadder?
En fadder er et vitne som har et ansvar. Under dåpsseremonien sier presten dette til fadderne: Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg, be, hjelpe barnet til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så barnet kan leve og vokse i den kristne tro.
Hvem kan være fadder?
Å velge faddere
Det er vanlig å velge faddere blant familie eller vennekrets. De fleste er nøye med hvem de spør, fordi man ønsker at en fadder skal være en voksenperson som bryr seg om barnets beste. Fra gammelt av hadde faddere forpliktelse til å ta seg av barnet hvis foreldrene døde. Slik er det ikke lenger.
Det er ikke anledning til å slette faddere fra medlemsregisteret. Dåpsregisteret er å
regne som et historisk register, det vil si at det registrerer hvem som var faddere på
det tidspunkt dåpen fant sted.
Det kan likevel i helt særlige tilfeller, eksempelvis i overgrepssaker, vurderes om det
skal registreres endring i fadderstatus dersom foreldrene eller eventuelt den døpte
selv ber om det. Konsekvensene for fadderen er uansett minimale sett i forhold til den
lettelsen det i enkelte situasjoner kan være for den døpte å få en fadderoppføring
endret. I slike tilfeller skal det registreres i merknadsfeltet at fadderskapet er
opphørt. Det er soknepresten som avgjør om en slik merknad skal settes inn, og som
deretter gir beskjed til lokal behandlingsansvarlig for medlemsregisteret.
Det er viktig at det ikke oppgis noen begrunnelse ved slik registrering i
merknadsfeltet. Det skal kun skrives «fadderskapet for NN er opphørt fra (dato)».
Gudmor – gudfar
Noen steder i landet har det tradisjonelt vært vanlig at faddere kalles gudmor og gudfar. Det er også noen tradisjoner hvor det er gudmor eller gudfar som bærer barnet under dåpen. Den norske kirke bruker ikke disse betegnelsene i dag, men det er riktig å si at gudmor og gudfar er det samme som fadder. Hvem som er gudmor eller gudfar registreres ikke i det kirkelige registeret.
Fadderoppgaver