Det er umulig å behandle dette tema i hele sin bredde på kirkens grønne nettsider. Det kan her bare gis en kort innføring i Den norske kirkes håndtering av saksfeltet de senere årene, og det lenkes videre til mer informasjon om temaet.
Store norske leksikon skriver:
-Klimaendringer er endringer i hvor ofte ulike typer vær forekommer. Det kan være endring i middelverdier (gjennomsnitt) av temperatur, nedbør eller vind. Det kan også være endringer i hvor ofte ekstremt vær inntreffer. Siden slutten av 1800-tallet, da temperaturmålinger med instrumenter (termometer) begynte, har den globale middeltemperaturen ved jordoverflaten økt med omkring 0,8 °C. Mesteparten av dette har funnet sted etter 1950, høyst sannsynlig på grunn av økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren, knyttet til menneskelig aktivitet.
Globalt er det særlig FNs klimapanel som koordinerer verdens arbeid gjennom kontinuerlige prosesser, årlige toppmøter og avtaler.
FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse endringene kan ha. Klimapanelet ble opprettet av FNs miljøprogram (UN Environment) og Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) i 1987. Klimapanelet består av eksperter og forskere fra hele verden, og gir ut sin hovedrapport omtrent hvert femte år. Disse rapportene danner grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Den kulminerte foreløpig med at verdnes land fremforhandlet Parisavtalen på sitt møte i 2015.
Høsten 2006 lanserte FN en slik hovedrapport, og Kirkemøtet skriver i sitt sakspapir året etter: - Dramatiske klimaendringer: Miljøspørsmål har siden høsten 2006 fått ny oppmerksomhet globalt og nasjonalt som mangler sidestykke i historien. Bakgrunnen er rapportene fra FNs klimapanel og de store klimaendringene vi nå ser mange tegn til. Disse klimaendringene er en trussel mot alt liv på jorden, er fremfor alt forårsaket av velstående nasjoner i vesten og rammer først og hardest fattige nasjoner i sør. Ekspertene sier at vi bare har få år til å gjøre dyptgripende forandringer for å redusere klimautslippene og begrense skadevirkningene av dem. Denne erkjennelsen er premiss for alle følgende refleksjoner i saksfremstillingen og forslaget til vedtak.
På denne bakgrunnen utfordres Kirkemøtet til å vise veien videre for dette temafeltet i kirkens arbeid. Kirkemøtet inviteres til å gi klare utfordringer til den enkelte som samfunnsborger, til politiske myndigheter og samfunnet i sin helhet, men også til kirken og menighetene og det enkelte kirkemedlem. Dette angår kirkens identitet og oppdrag i verden. … Klimaforandringene som vi for tiden ser mange tegn til, og som er i fokus verden over, er sannsynligvis den største utfordringen menneskeheten samlet noensinne har stått overfor, både etisk og praktisk.
Enorme konsekvenser
FNs klimarapport anslår at temperaturen vil øke mellom 1 og 6 grader i løpet av dette århundre. Bildet nedenfor illustrerer hvilke konsekvenser de forskjellige scenariene for oppvarmingen av jordens gjennomsnittstemperatur vil få. Jo større og raskere temperaturøkningen, desto mer omfattende blir konsekvensene og katastrofene for livet på jorden. Sluttrapporten fra FNs klimapanel, som offentliggjøres omtrent samtidig med årets Kirkemøte, vil trolig slå fast at den internasjonale politiske målsettingen om å begrense temperaturøkningen i løpet av dette århundre til maksimal 2 grader, sannsynligvis ikke kan nåes, selv om verden skulle klare raske, omfattende reduksjoner i utslippene av klimagasser. Aftenposten 24. september 2007 siterer en av lederne i FNs klimapanel som sier at vi må velge mellom en ødelagt verden og en svært ødelagt verden.
Alt tyder på at klimaforandringene er menneskeskapte. Derfor er det også opp til menneskeheten å forsøke å påvirke utviklingen og begrense skadene. Det trengs omfattende politiske beslutninger som setter nye rammefaktorer for vårt produksjons- og forbruksmønster, og som sørger for en mer rettferdig global fordeling av goder og byrder. Lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri sa på klimakonferansen i Tromsø i forbindelse med Verdens miljøverndag: “Det er nødvendig med et paradigmeskifte i menneskers tenkemåte. Vi trenger forandring i vår bevissthet og atferd.”
Enten klarer vi å forandre vår tenke- og levemåte i stor stil, eller så får vi økologiske katastrofer som truer både menneskeheten, mange plante- og dyrearter og hele økosystemer: Flom og oversvømmelse noen steder, smelting av isbreer og uttørking av verdens drikkevannskilder andre steder og tap av matjord både gjennom flom og tørke.
Denne erkjennelsen har preget Den norske kirkes arbeid og engasjement siden, bl.a. i samarbeidsprosjektet Skaperverk og bærekraft, Klimapilegrim, Klimavalgalliansen eller Broen til framtiden. Mer om det på andre sider.