Med Gjersjøen som midtpunkt
Det distrikt som i dag omfatter Oppegård kommune og prestegjeld, ble i middelalderen kalt Rudin (Rydningen) eller med nærmere bestemmelse Gerdarudin (Rydningen ved Gjersjøen). Den kirken som engang i middelalderen ble bygd mellom Bunnefjorden og Gjersjøen, het derfor Gerdarud kirkja, et navn som senere ble misforstått i det man har trodd at den var oppkalt etter sancta Gjertrud. Kirken er senere kalt Oppegård kirke etter de nærmeste gårdene, og etter det fikk hele sognet navn.
Etter hvert ble Oppegård et anneks under Nesodden, men reformasjonen førte til at antall prester ble redusert. Den gamle prestegården ved Oppegård kirke ble nå enkesete. I 1915 ble Oppegård egen kommune og i 1937 ble Oppegård prestegjeld opprettet.
Det har vært tre kirker som har avløst hverandre på kirkestedet ved Bålerud. Alle kirkene på samme plassen og alle har vært i kontinuerlig bruk hele tiden. Hvor gammel den eldste kirken på stedet var, vet vi ikke. Men den må ha vært bygd før Svartedauden i 1349/50. Det var en stavkirke som gjorde tjeneste helt til den ble revet i 1722. Det foreligger ingen tegninger av kirken, men et dokument fra en besiktigelse i 1688 som blant annet sier:
"Oppegård anneks-kirke er en liten trekirke tillikemed koret av reisverk med bord utenpå bekledd, og er dertil en bygning ved den gamle kirkes vestre gavl av tømmerbygning oppsatt med bord på siden bekledd..... Den gamle kirkes og koret samt det lille tårns tak er med taksten belagt."
Altertavlen i Oppegård kirke er fra ca 1760.
Foto: Jon Harald Haug
Den andre Oppegård kirke ble vigslet 16. oktober 1722. Kirken var av tre. Skipet var litt over 12 alen ganger 16 alen, koret 7 x 10, mens tårnet var 5 x 5 alen og høyden på tårnet 20 alen. I 1720 årene ble denne, slik som andre kirker, solgt på auksjon til private. Soknepresten i Nesodden, Christian Ruge, kjøpte Oppegård kirke, mest på grunn av at det fulgte en del jordegods med kirken. Avkastningen skulle gå til kirkens vedlikehold. Etter å ha vært innom mange eiere, ble kirken i 1847 kjøpt av kommunen på vegne av menigheten. Altertavlen som står i kirken i dag ble anskaffet ca i 1760, og den er antagelig laget av brødrene Jaspersen i Ås.
Den nye Oppegård kirke ble reist av byggmester Andreas Keitel og vigslet i 1876. Kirken er en vakker trekirke som beholdt grunntrekkene til den gamle kirken. Altertavlen er nevnt ovenfor, døpefonten er av hvit marmor, av fransk opprinnelse. Det opprinnelige Walcker-orgelet var bygget i 1876, men ble senere erstattet. Det gamle orgelet, som i mellomtiden ble oppbevart på Follo museum, ble etter årtusenskiftet restaurert, og fikk ca. 2008-09 tilbake sin plass på galleriet i kirken.
Oppegård kirke har i dag ca 18 gudstjenester i året, ca én gang i måneden, i tillegg til jul, påske, pinse og olsok.
Mange velger å døpe sine barn i Oppegård kirke, og mange velger også å inngå ekteskap i denne kirken som ligger i idylliske omgivelser.