I 1952 fikk Ski middelalderkirke et elektropneumatisk orgel med 17 stemmer fra Jørgensen orgelbyggeri. Dette orgelet bar preg av etterkrigstiden som et industriprodukt med billige og delvis dårlige materialer. Klangen hadde lav verdi og en uheldig disposisjon (stemmer). Etter 50 år viste orgelet tydelig preg av alder på grunn av tørke og slitasje, og det elektriske materiellet sviktet. Tre forskjellige skriftlige rapporter kom til en klar konklusjon: Middelalderkirken trengte nytt orgel, og i 2011 dannet daværende kantor Ulf Krupka en gruppe for å jobbe mot et nytt orgel. I tillegg lyktes det Ski kirkelige fellesråd å få daværende Ski kommune å sette av penger hvert år, og den første støttekonserten til inntekt for nytt orgel fant sted 26. oktober 2011.
I 2012 ble det dannet en orgelkomité med følgende medlemmer: Georg Stub, Kurt Soltveit, Bjørn Foss, Steinar Granmo Nilsen, Dagfinn Klausen, Johannes Ulstein (sokneprest), Ulf Krupka (kantor) og Jens Erik Undrum (kirkeverge). Anders Hovind ble engasjert som orgelkonsulent. I oktober samme år ble det lyst ut en anbudskonkurranse. Etter mange møter, diskusjoner og befaringer fikk orgelbyggeriet Marcussen & Søn (Åbenrå i Danmark) i 2013 tilslag for å bygge det nye orgelet – som er dette orgelbyggeriets 1151. leveranse. November 2015 sto orgelet i middelalderkirken ferdig.
Det nye orgelet har 18 stemmer og 2 transmisjoner. Antall piper er 1056, og 44 av disse er fra det gamle Jørgensen-orgelet. Pipene står i 3 avdelinger, som alle har hvert sitt klaviatur: 2 manualer og 1 pedal. Orgelet er bygget inn i to orgelhus som strekker seg over bakveggen på galleriet (som ble forsterket slik at det tåler vekten), med døren midt imellom.
Hovedverket står på nordsiden, anlagt på felles vindlade med pedalverket. Hovedverket har piper fra Principal 8’ i fasaden. På sørsiden finner vi svellverket, og der står pipene bak sjalusidører som kan åpnes og lukkes med en svellpedal ved spillepulten. Slik kan klang og styrke fra pipene i svellverket reguleres. Fasaden på begge orgelhusene er dekket av et forgylt gitter.
Foran svellverket står spillepulten, med mekaniske forbindelser mellom tangenter og spilleventiler, og også med mekaniske forbindelser til betjening av de enkelte stemmene. Bak svellverket ligger orgelets vindforsyning med blåsemotor. Her finner vi også to belger med tilhørende reguleringsventiler, som sikrer at lufttilførselen til pipene tilpasses etter luftforbruk når orgelet spiller.
Et naturlig spørsmål ved begynnelsen av en orgelprosess, er hva slags type instrument og klanglig profil menigheten ønsker seg. Orgelkomitéen landet etter hvert på et orgel med røtter i skandinavisk orgelbygg rundt midten av 1800-tallet, da de mente at dette ville kle rommet både ut fra akustikk og arkitektur. Fasadens utforming er dermed inspirert fra orgelbyggeriet Marcussen & Søn sine 1800-tallsorgler; med buer øverst over pipene, samt fasadepiper med rundbuede labier. Orgelhusene strekker seg som nevnt over hele bakveggen, avbrutt av inngangsdøren, men bindes sammen ved hjelp av profiler og detaljer i treet og de forgylte gitrene som går igjen hele veien i fasaden. Orgelets utforming og fargevalg føyer seg godt inn i resten av kirkerommets interiør og arkitektur.
Også klanglig er det fellestrekk med idealet fra 1800-tallet, i og med at det er lagt vekt på variasjons- og styrkemuligheter i 8’-toneleiet og at klangen er bred og grunntonerik.
«Det nye 1800-tallsorgelet» i middelalderkirken bygger på en solid tradisjon, men er ingen kopi. Det speiler også vår tid. Det rommer alt fra en sart, mild klang til det kraftfulle «tutti».
For å nå målet om nytt orgel i middelalderkirken, har forhenværende Ski kommune bevilget rundt 3,2 millioner kroner. I tillegg har det vært dugnadsinnsats for å fjerne det gamle orgelet, salg av orgelpiper, konserter og innsamling av midler: Gaver fra enkeltpersoner, firmaer, foreninger, kor, minnegaver ved begravelser, bisettelser og ofringer – til sammen rundt kr 890.000. En stor takk rettes til kommunen og til alle som har bidratt til å nå målet.
I dagene etter at orgelet var ferdigstilt, ble det avholdt både Festgudstjeneste, Innvielseskonsert, Toccattack (orgelutforskning/konsert for barn), Orgelkonsert og Salmemaraton.
På bilde under:
Ellinor Grimnes ved orgelet. Fotografert av Inger Lise Delphin Smedsrød.
Orgelets disposisjon
Hovedverk, I man C-g3
1. Principal 8’
2. Blokfløjte 8’
3. Quintatøn 8’
4. Oktav 4’
5. Rørfløjte 4’
6. Oktav 2’
7. Mixtur III
8. Trompet 8’
Svellverk, II man C-g3
9. Gamba 8’
10. Flauta amabile 8’
11. Unda maris 8’
12. Gedakt 8’
13. Traversfløjte 4’
14. Sesquialtera II
15. Waldfløjte 2’
16. Obo 8’
Pedal C-f1
17. Subbas 16’
18. Oktav 8’
19. Fagot 16’
20. Trompet 8’
Koblinger: HV+SV, S+S16’, P+HV, P+SV
Tremulant: SV