Men Jesus stilner irritasjonen og hedrer kvinnen. Hun løftes frem som et ideal. Hennes godhet og omsorg står som kontrast til de andres murring og fordømmelse. Hennes omsorg og kjærlighet gjør noe med henne. Møtet med Jesus skaper en forandring i livet hennes.
Jesus tilgir henne syndene, står det. Det greske ordet for tilgivelse kan andre steder i bibelen oversettes med å sette fri. Som da Jesus talte i synagogen i Nasaret: "Han (Gud) har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet, og blinde få synet igjen, og for å sette undertrykte fri." (luk 4.18) Ordene fri og frihet i dette sitatet er det samme greske ordet som i søndagens evangelium oversettes med tilgivelse.
Kvinnen som kom og ga omsorg og kjærlighet tilgis og gis frihet. Frihet er tilgivelsens gave. Det som binder av fortidens ergrelser, feil og mangler, går opp i røk. Det er tilgivelsens kraft og glede. Jeg kan starte fra skrætsj igjen. Tilgivelse setter meg fri.
Jesus ikke bare tilgir hennes synder, han ser på kvinnen og sier din tro har frelst deg. Det er litt rart for hun har ikke fremført noen lang trosbekjennelse. Har ikke sagt et ord. Hun har bare vært god, elsket. Hun hare vist kjærlighet og omsorg for Jesus. På en eller annen måte har hun sett at han er full av nåde og sannhet. Han bærer en kraft i seg hun tilber.
Hennes handling og holdning blir møtt med en klar beskjed: Din tro har frelst deg
ole Elias Holck
Evangelietekst 2.søndag i faste.
Lukas 7,36–50
Kvinnen som fikk syndene tilgitt
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. 37 Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. 38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. 39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. 41 Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. 42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» 43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. 44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. 45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. 46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. 47 Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» 48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» 49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» 50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»