Flere ganger i Markusevangeliet sier Jesus at de ikke skal si videre det de har sett . Var det fordi det de så kunne misforstås? Tydeligvis. For gang på gang hører vi at de misforstår eller ikke begriper helt hva Jesus sier og gjør. Først når de ser seg tilbake og ser alt som har skjedd i lyset av påskens dramatiske hendelser, først da er det de forstår at Jesus ikke skulle ikke regjere som en konge i Jerusalem. Han skulle ikke jage ut romerne av landet. Han skulle ikke innta rollen som Messias, frigjøreren, slik mange trodde. En ny slags kong David.
Først etter oppstrandelsen så de at hans rike var et evighetens rike. Et nådens og barmhjertighetens rike for hele verrdens befolkning. Han var alles Gud og ikke bare en ny konge for Israel. Han var av en helt annen karakter enn tidligere konger. Det tok tid å forstå det.
Det var ikke romerne han skulle jage bort, men døden. Det var ikke med sverd og makt han skulle vinne menneskene over på Guds side, men ved å nedkjempe hat og ondskap. Han ville bygge et rike av tro, håp og kjærlighet. Et fredens rike. På fjellet så de det jo: Jesus var den himmelske hersker, Guds sønn og menneskenes frelser. Men å fortelle det videre, skulle de ikke. For folk ville lett tro på det som noe magisk, som noe trolldomsaktig.
Peter og Johannes og Jakob fikk et glimt av Jesu guddommelighet og herlighet. Først når hele fortellingen om Jesus er kjent kan opplevelsen på fjellet fortelles. Som så mye annet i livet er det viktig å se og høre fortellingene i sin rette sammenheng.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Markus 9,2–13
Disiplene får se Jesu herlighet
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»