Bildet som følger denne teksten er fra en ganske så ny kirke jeg var innom i Porto del la Cruz. I sprakende, livfulle farger aner vi noe av denne annerledesheten. Her er troens takkesang formet i glass. Sett utenifra var ikke vinduet noe særlig å se på. Men innenfra strålte det.
Om vi studerer livet utenfra kan det hende at vi ikke ser det ordentlig. Da kan det hende at det ser grått ut. Vi må på innsiden!
Kirken har som oppdrag å vise innsiden: livets skjønnhet, undrene i alt det hverdagslige, det himmelske i det dagligdagse, strålene av himmelsk lys over vår oss. Lyset som er der hverdag som fest, i sorg som i glede.
Marias lovsang har inspirert musikere og komponister gjennom århundrene. Det er skrevet et utall av verk til denne teksten.
På latin kalles lovsangen "Magnificat". Det er bare å søke på nettet og lytte. For også musikken har den oppgave å føre oss på innsiden, til livets mysterier og storhet, - alt det som åpner oss opp for Guds godhet, hans nærvær og nåde.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Lukas 1,46–55
Marias lovsang
«Min sjel opphøyer Herren,
47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.
50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.
53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»