Innledning og minneord
Gravferden starter med preludium, salme, noen innledningsord og en bønn. Etter det framfører en av de pårørende eller presten minneord. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den som er død med fortellinger om hva han eller hun har hatt å si for de som stod han / henne nær. Under minneordene er det også mulighet for andre korte hilsener, kranspåleggelse, opplesning og lystenning.
Musikk, bibellesning og tale
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før presten eller en av de pårørende leser fra Bibelen, og presten holder en kort tale ut fra et skriftord. Det blir så bedt en bønn før alle ber Vår Far sammen. Deretter kan det være et musikkinnslag eller en salme.
Dersom det er bisettelse for kremasjon vil det det nå være jordpåkastelse, skriftord, velsignelse og salmesang.
Kisten bæres ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familien eller venner av avdøde er med og bærer kista.
Ved graven:
Ved kistegravferd er det også skriftlesning ved graven før presten ber en bønn og kista blir senket. Så følger jordpåkastelse. Under dette leddet kaster presten jord på kisten tre ganger og sier: «Av jord er du kommet – til jord skal du bli, - av jorden skal du igjen oppstå». Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastelsen skje i kirken /kapellet.
Deretter leser presten et ord fra Bibelen. I de fleste gravferder leser en ordet fra 1. Peters brev i Det nye testamentet. De samme ordene leses også ved dåp i kirken: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1. Pet. 1,3).»
Så følger velsignelsen og en salme.