Lade gård fra kongsgård til sosialhøgskole

Menighetsbladet 7/ 1988 bringer en artikkel om Lade gård:

Vi er kommet til den tredje i serien om de tre store, gamle gårdene som troner på hver sin høyde på Lade: Devle, Ringve og Lade. Lade gård - vi hører susen av sagn og historie fra kongesaga og storhetstider. Ærverdig og imponerende står de gamle gårdsbygningene der, vakre og velholdte. Professor Francis Bull var en av dem som i 1960-årene ivret for at Lade gård måtte bevares for ettertiden. I et foredrag i Historisk forening i Trondheim i november 1962 motiverte han det slik: "Intet sted i landet fornemmes enheten i historien sterkere enn på Lade." Vi har bedt historikeren Haakon Odd Christiansen gi oss noen glimt fra historien til Lade gård. Lade gård er Lade kirkes nærmeste nabo og er nær knyttet til kirkens 800-årige historie. Og ved kirkejubileet vil Lade gård ha en vesentlig rolle under hele jubileumsuka. I noen og seksti år har undervisning og utdanning rådd grunnen på Lade. Først Norges Lærerhøgskole og senere Sosialhøgskolen har hatt sine lokaler her. Vi kan igjen si at her møtes sagatid og samtid.

Lade gård er et vitnemål om sammenhengen i norsk historie. Lade er et navn som med en gang gir assosiasjoner til norgeshistorien. Snorre forteller om Harald Hårfagres første framstøt nord for Dovre. Kong Harald drog med sine menn opp Gudbrandsdalen og over Dovre. Uten å møte særlig sterk motstand la han under seg de åtte fylkene i Trondheimen og til slutt Naumdølafylket. "Kong Harald reiste tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over; der reknet han siden at han hadde heimen sin," heter det videre i sagaen. "Han bygget den største hovedgarden sin der, det heter Lade. Om vinteren giftet han seg med Åsa, datter til Håkon Jarl Grjotgardsson …" Dette hendte noen år før slaget i Hafrsfjord.

Navnet Lade blir tolket som et ladested eller et lastested (Norsk Stadnamnleksikon). Det gir oss grunn til å tro at det har vært et handelssentrum der, kanskje lenge før Haralds tid. Håkon Grjotgardsson fikk styringen over Strindafylket, forteller Snorre - og han fikk vel samtidig ansvaret for kongsgården. I 150 år ble Lade et maktsentrum i landet. Også et religiøst sentrum: ganske tidlig hører vi om hovet på Lade som et viktig kultsted.

Blotgildene der var årsak til åpent fiendskap mellom Håkon den gode og storbøndene. Storhetstiden på Lade er representert av tre generasjoner ladejarler: Håkon Grjotgardsson, Sigurd Håkonsson og Håkon Sigurdsson. Det er den sistnevnte som er den store ladejarlen: Hakon hin Rige kaller Oehlenschläger ham i sitt Sørgespil (rik her i betydningen gjæv, mektig). Håkon Ladejarl hadde så stor makt i Trøndelag og på Vestlandet at han har fått sin egen saga hos Snorre. Ifølge Snorre ble han drept av sin trell Kark samtidig med at Olav Tryggvason tok makten i Norge. Det førte med seg forandringer både i religion og verdslige maktforhold. Hovet på Lade ble brutt ned og Olav krevde at bøndene skulle la seg kristne. Kaupangen ved Nidelva skulle nå være kongesete og handelssentrum. Lade hadde en kort oppblomstring først på 1100-tallet, - så er garden 'ute av soga'.

I seinmiddelalderen fikk kirken og klostrene store eiendommer. Lade ble en del av Bakke klosters gods. Ved reformasjonen tilfalt denne store eiendommen kongen. I 1574 ble en dansk adelsmann, Hans Ovessønn Rød, eier av Lade ved makeskifte med kong Fredrik II som overtok en del av Røds eiendommer i Jylland. Midt på 1600-tallet hadde Caspar Schøller hele den store eiendommen. Da han døde i 1661, ble Ringve og Lade skilt ut som egne bruk. Fra nå av var Lades eiere enten forretningsmenn eller embetsmenn, som bodde i byen. Det var forpaktere og husmenn som stod for gardsbruket. På 1690-tallet var det sju husmenn på Lade. Fram til år 1900 nevner Anders Todal (i soga um Lade) i alt 23 husmannsplasser på garden.

I 1699 ble det tvist om et område sør for Ladebekken. Eierne av Lade og Rønningen hevdet begge at det var deres mark. Det førte til en serie rettssaker og den juridiske feiden varte helt til 1742. Ikke rart at de to gardene på folkemunne ble kalt "Trette-Lade" og "Trette-Rønningen". Vi må nøye oss med å nevne de viktigste av Lades eiere i tiden som fulgte. Fra 1698 til 1710: generalløytnant Johan Wibe. Han bygde ny hovedbygning og under et kongebesøk i 1704 fikk han sterke lovord for det nye huset. Andre eiere på 1700-tallet var tollfovalter Herman Treshow, rådmann Rasmus Graae, hans svigersønn visepastor Simon Wolff, og proprietær Marcus Bredal. Fra 1800 til 1844 var Lade familien Meinckes eiendom. Hilmar Meincke bygde i 1811 det storslåtte gardsanlegget som vi ennå kan glede oss over.

I 1845 overtok 'den gamle krigsråd' Knut Holtermann, Lade. Nini Roll Anker nevner ham i romanen Huset i Søgaden. I hans tid ble de første parseller solgt: Moen, Spandet og Østmarka. Den neste eieren, kaptein M. Lossius, solgte Heimstad. En parsell av Heimstad, Jarlheim, ble solgt til Caspar Jordan, som i mange år drev en kjemisk fabrikk nær munningen av Ladebekken. Lossius' arvinger solgte Lade til agronom Eigil Holst i 1892. Året etter rykket bygrensen helt fram til Ladebekken og Holst solgte tomter på Ladehammeren, der den første villabebyggelsen kom alt på 1890-tallet.

På den tiden hadde Lade fått ny status. I 1922 fikk Norges Lærerhøgskole leie lokaler der. Det varte helt til 1960 med et avbrudd i krigsåra 1940-45. Strinda bygdebok forteller litt om husdyrhold og avlinger på Lade. En opplysning på 1700-tallet sier: 4 hester og 24 kyr. På 1800-tallet: 7-9 hester og 38-56 kyr. I tillegg kommer et varierende antall sauer, griser og høns. Eigil Holst solgte garden til Trondheim kommune i 1917. Under og litt etter den første verdenskrigen hadde kommunen store landeiendommer og en matvareproduksjon som betydde mye i rasjoneringstiden. Så seint som i 1935 var det på Lade 5 hester, 30 kyr, 25 griser og 50 høns og det ble høstet nesten 20.000 kg korn og 30.000 kg poteter. Under krigen ble et stort område på Lade, ca. 1200 mål, beslaglagt av tyskerne til flyplass. Lade gård ble rekvirert og på eiendommen ble det bygd i alt 64 brakker til soldater og krigsfanger. Det var flyplass på Lade også noen år etter krigen. Men dette området ble seinere tatt i bruk til industritomter og annen næringsvirksomhet. Et stort areal av det gamle Lade er også parsellert ut til boligtomter.

I 1952 ble hele Ladehalvøya innlemmet i Trondheim. Husene på Lade vitnet etter hvert om dårlig vedlikehold. På 1960-tallet ble det gjennomført en omfattende og meget vellykket restaurering med bidrag av Norsk Kulturråd. I dag er det Sosialhøgskolen som disponerer Lade gård. Den har hatt sine lokaler der siden 1962.

- Haakon Odd Christiansen

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"