Det var mange sterke, varme møter da ungdommene våre var på besøk hos vennskapsmenigheten til Strinda i påska. Etter tre hyggelige dager som turist i Riga, satte vi oss inn i leid buss og kjørte fire timer vestover. Daugavpils er en industriby i det sørøstlige hjørnet av Latvia, nesten på grensa til Litauen og Hviterussland.
Kirkebygget var kjempestort!
Og her skulle vi bo på flatseng i fire døgn. Vi fordelte oss på tre rom, gikk på sightseeing og fant dusjen og doene. Og så fikk vi servert middag av varme, hyggelige mennesker som stort sett snakket russisk: pastor Slava, kona hans Irina og barna deres. De ble vi godt kjent med i løpet av dagene der.
En menighet full av nestekjærlighet
Daugavpils er en by med store utfordringer og mye sosial nød. Ikke minst er mange familier rammet av arbeidsledighet og alkoholisme. I løpet av de tre dagene vi var der, var vi på besøk til et barnehjem, vi var med mødregruppen som møtes ukentlig, vi var på besøk til vanskeligstilte familier i små, trange rom i en stor kommunalblokk ,og vi hadde med matkasser hjem til familier som ikke hadde noe å leve av.
Alle disse får fast besøk og hjelp fra menigheten. I tillegg besøker pastor Slava fengslet og institusjonene i byen.
Denne gangen var det vi! Ungdommene våre ble kjent med barn og ungdommer overalt hvor vi kom. De lekte og sang sammen. Lærte noen ord på hverandres språk, og greide seg utrolig godt med kroppsspråk. Og barna, som verken hadde mor eller far, - nå fikk de et fang og sitte på og hender som klappet og kjærtegnet.
Det var trist å måtte dra fra barnehjemmet når vi først hadde fått kontakt!
Påskefeiring
Påskedag feiret vi sammen med ei fullsatt kirke i Daugavpils. «Kristus er oppstanden!» Vi lærte oss den påskehilsenen som brukes over hele verden på russisk og hilste på alle. Vi hadde forberedt noen påskesanger som vi framførte. Vertskapet vårt hadde forberedt seg med store gaver som vi fikk overrakt.
Etter gudstjenesten serverte de middag til alle. «Dette er dagens eneste måltid for en del av disse barna» forklarte pastor Slava. «Hver søndag serverer vi et varmt måltid mat etter gudstjenesten.»
En menighet som vokser
Så satte vi oss i bilen for å kjøre til Kraslava, en annen by i området. Der har de en dattermenighet. Her skulle de også feire påske. Vi hadde vært der tidligere, med klær og gaver vi hadde med oss fra Norge. Og med matkasser rundt i hjemmene. Nå syntes vi nesten vi kjente hverandre. Vi visste hvem som hadde mistet mannen sin, hvem som var arbeidsledig, hvem som hadde alvorlig syke barn og hvem som tok seg av andres barn i tillegg til sine egne.
Og sammen med mennesker som strever med så mye i livet fikk vi feire påske: håpet om, - trua på, at livet er sterkere enn døden. Og at kjærligheten er sterkere enn alt som vil bryte ned og ødelegge.
«Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Og størst blant dem er kjærligheten.»
Besøk fra Daugavpils til Strinda og Berg
2.påskedags morgen satt vi i bussen og skulle kjøre til flyplassen i Riga. Med koffertene fulle av sjokolade vi hadde fått i gave. Med hjerte og hode fullt av inspirasjon, tanker og opplevelser. Og med noen tårer i øyenkroken. Vi hadde opplevde så mye, både av tro, håp og kjærlighet og fellesskap. Vi hadde blitt glade i hverandre.
Nå gleder vi oss til å få besøk av pastor Slava, Irina og barna til høsten. Og imens skal vi be for dem og for kirka deres og alt arbeidet de driver.
Bergljot Svanholm