Den gamle pilegrimsveien inn til Olavskirken gikk over Heimdal- og Kolstad-området. Vi har ikke noe holdepunkt for at Kolstad har vært benyttet som stoppested, men fra toppen av åsen og ned var jo utsikten fin, så vi kan godt tenke oss at vandrende har tatt seg en fortjent hvil i bakken ned mot byen.
Grunnsteinen til kirken ble lagt 2. juni 1985 av biskop Kristen Kyrre Bremer. Til tross for det dårlige været, ble det en festdag for menigheten på Kolstad, som har ventet på kirken helt siden bydelen ble til. Fire musikkorps og en hornblåser spilte for de mange som møtte til høytideligheten.
Den 4. mai 1986 vigslet biskop Bremer kirken, og vi hadde en stor innvielsesfest. Ti "blomsterbarn" ledet prosesjonen, som bar den nye kirkens hellige kar og bøker til vigsling. En stående menighet tok imot dem. De hvite og blekorange liljene som barna bar, ble lagt rundt alterringen, og dåpsfat og mugg, lysestaker, nattverdtinn, Bibel og alterbok fikk den plass de for framtiden skal ha. Vi trenger kirken for å møte Gud. Vi trenger et sted hvor vi kan høre Guds ord, bli døpt og få nattverdens brød og vin.
Flere opplysninger:
Kolstad kirke er sognekirke for Kolstad menighet i Heimdal prosti. Menigheten som omfatter boligområdene Saupstad, Huseby, Kolstad, Flatåsen, Romolslia, Buenget og Smistadgrenda, ble utskilt fra Heimdal menighet i 1977. Menigheten ligger i Trondheim kommune, men før kommunesammenslåingen tilhørte området Leinstrand kommune.
Arkitekt var Nils Henrik Eggen og hovedentreprenør byggmester Ole Stjern A/S.
Kirkerommet har 340 sitteplasser. Når dørene til menighetssal og kirkerom åpnes, blir det 400 sitteplasser.
I sokkeletasjen er det kontorer og aktivitetsrom. Innredningen av aktivitetsrommene har menigheten bekostet. Denne delen inneholder speiderrom, kjellerstue, undervisnings/møterom og kjøkken.
Kirken har et 18 stemmers orgel bygget av Markussen & sønn.
Til innvielsen fikk kirken et sett hvite kirketekstiler. Det består av stola, messehakel, antependium og prekestokklede. Tekstilene er laget av Solveig Skeie Vinnes.
Stolaen har kroner som symboliserer Kristi seier.
Messehakelen har på den ene siden et Y-kors. Dette er et seierssymbol. Korsarmene viser til Guds gaver som gis til menneskene.
Antependiet har en rose som symboliserer Guds vesen. Fra rosen går det tre tråder opp mot alteret. Disse trådene symboliserer treenigheten og åpner seg mot alteret der Gud viser sitt nærvær i ord og sakrament. En tråd går nedover. Den symboliserer Guds åpenbaring av sitt vesen og hans formidling av sine gaver til oss.
Prekestolkledet har to engler. De symboliserer forkynnelsen av det glade budskap.
Kirken har og en grønn messehakel. På den er det tre fisker som er brukt som symbol.
På skråveggen ved siden av alteret henger et krusifiks skåret av Oliver Klevsve. På korset finnes gamle kirkelige symboler. Under krusifikset henger figurer som symboliserer de fire evangelistene.
På veggen bak alteret henger kirkens hovedutsmykning. Det er altertavlen, et materialbilde laget av Sigmund Lystrup. Bildets tittel er ”Kirken - kilde og kraft”. Trematerialet i bildet er tatt fra gamle takbjelker fra Grungedal kirke i Telemark.