U-kirka Trondheim var til stede på Frosta, og fikk høre hva de unge tenker om framtida for kirka, og hvordan kirka kan være relevant også for unge som ikke «er vant med» kirka.
Aleksander representerer Ungdomsrådet i Nidaros, som har en rådgivende funksjon overfor Nidaros biskop og Nidaros bispedømmeråd. Hans drøm for fremtidens kirke er at den fortsetter å være et sted der alle kan være, og gjerne understreker det enda mer.
– At ingen er dømmende, og at alle er velkommen. Det kommer jeg til å arbeide videre for å understreke, sier Aleksander.
Hvordan synes du kirka skal være? Hvordan ønsker de unge at trosopplæringen skal være? Og hva skjer med ungdommene etter konfirmasjonen? Det var overordnede spørsmålet for helga.
Noen av svarene var:
Åpen for alle. Få noe nytt inn i kirka, mer av det som interesser ungdom. Samhold. Samtaler. Et lavterskel-rom for ungdom. Nå de som ikke er vokst opp med kirka. Ikke bare vanlige gudstjenester. At ungdommenes stemme høres. Flere unge engasjerte.
Også Merete Holm Anderssen er opptatt av at kirka skal være åpen for alle.
– Alle skal kunne komme til kirka, uansett livssituasjon, og også om det er bare for å utforske, sier Merete.
Hun har også vært leder av Menighetsrådet for Byneset og Leinstrand menighet.
Størst av alt
Med en badende sol som ramme og utsikt til både Tautra og Fosen-alpene gjorde ungdommene blant annet et dypdykk i hovedtemaet for helga: Hvordan kirka skal være med tanke på trosopplæring, hvordan barn og unge fra 0 til 18 år skal få lære å kjenne troen?
Trosopplærings-planen «Størst av alt» skal revideres, og Ungdomstinget skal gi sine innspill videre til Ungdomsutvalget i Den norske kirke (DNKU).
Hva forbinder du som ungdom om trosopplæring? Skal det fortsatt hete Trosopplæring? Hvordan gjøre trosopplæring relevant for unge? Hvordan skal kirka nå ungdommen?
Det var noen av spørsmålene Vigdis Aanderaa Aakre, rådgiver trosopplæring/sørsamisk kirkeliv oppfordret Ungdomstinget til å reflektere over. Hun innledet over temaet, og startet med å be deltakerne lage en ordsky ved å skrive ned hva de forbinder med trosopplæring. Der pekte konfirmasjon seg klart ut.
– Det ballet på seg
– Ja, for meg ble mitt forhold til trosopplæring mer aktivt da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg ble med i kor, ble konfirmantleder og tekstleser. Det ballet på seg, fortalte Aleksander.
Han deltok i panelsamtalen med spørsmålene: Hva har du deltatt på av trosopplæring? Hvilket forhold har du til trosopplæring?
I panelet satt biskop Herborg Finnset, U-kirkeprest Ranveig Svanholm, Nidelven menighet og leder av Ungdomsrådet Sofie Marcelie Hopshaug Bakke, Kolvereid menighet.
– Trosopplæringssaken angår først og fremst oss. Derfor er så viktig at vi kan komme med gode innspill som sier hva vi liker, hva vi savner. Med det kan vi bidra til at DNKU og bispedømmerådet hører de unge, sier Sofie Marcelie Hopshaug Bakke, Kolvereid menighet og leder av Ungdomsrådet.
Innspill
U-kirka var flue på veggen da en av gruppene diskuterte hva de synes kirka skal være og hvordan gjøre trosopplæring relevant for unge, og hvordan gjøre kirka relevant for ungdom også etter at de er konfimert. Her er noen av innspillene:
- Ungdommer bør være representert i menighetsrådene.
- Flere ungdomsgudstjenester, der ungdomledere er med å lage gudstjenesten.
- Mer aktiviteter; utflukter, slalåm, klatrepark
- Kirka til stede på konserter og festivaler
- Stille opp med trygghet i nærområdet for de som ikke har så mange å være med
- Lavterskel samtaletilbud
– Noe av det vi i dag mangler, er nok møteplasser der du kan møte de du konfirmerte deg sammen med. Kanskje kan vi invitere til felles middag, eller et lavterskeltilbud om samtaler for unge som har behov for å snakke med noen, om noe, sier Maria Sølvik Kvamvold, Kolstad menighet.