Å være fadder

Dåpen er et øyeblikk som varer lenge. Fadderne hjelper dåpsbarnet å huske det.

Foto: Erik Thallaug

Å være fadder oppleves for mange både som en stor glede, tillit og ansvar. Mange får et spesielt forhold til barnet de er fadder til. Det er ingen fasit på hva en fadder skal gjøre, det er mange måter å følge opp fadderløfte på. Noen bruker dåpsdagen til å finne på noe sammen med fadderbarnet sitt eller sender en liten dåpshilsen. Men å ha omsorg for barnet, hjelpe til at barnets tro kan ha en plass i hverdagen og be for barnet opplever mange som gode fadderoppgaver.

Faddere
En fadder må ha fylt 15 år og som hovedregel være medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan være faddere så lenge de aksepterer barnedåp. Det er presten som ser til at valget av faddere svarer til disse forutsetningene.

Hvert barn som blir døpt, skal ha minst to faddere, og de må ha fylt 15 år. Det er ingen øvre grense for antall faddere. Som fadder er du vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. Ved døpefonten svarer foreldre og faddere ja til at barnet skal vokse opp med den kristne tro. Dere sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet. Men dette står dere ikke alene om. For kirken sier også ja. Når barnet blir døpt, blir det medlem i Den norske kirke og en del av fellesskapet i menigheten der barnet bor. Barnet vil jevnlig få tilbud om å lære mer om kirken og troen, tilpasset alderen.

Minst to av fadderne må være til stede ved dåpshandlingen. Ettersom fadderansvaret er så nært knyttet til dåpen, er det ikke mulig å legge til eller stryke faddere i ettertid. I tidligere tider var det vanlig å tenke at fadderne var de nærmeste til å overta foreldreansvar for barnet hvis foreldrene falt fra. I vår tid finnes det ingen slike formelle forpliktelser.

Gudmor – gudfar
Noen steder blir alle faddere kalt gudmor og gudfar, andre steder kalles den som bærer barnet til dåp gudmor/gudfar og den som tar av lua for luefadder. Alle fadderne er like viktige og likestilte, og det er vanlig å bruke benevnelsen fadder. Men det utelukker ikke at man kan følge lokale skikker og kalle dem for eksempel gudmor/gudfar og evt luefadder.

 

Kontaktinformasjon for Nidelven menighet

Besøks-, leverings- og postadresse:

Nidelven menighet, Nordre Risvolltun 2, 7036 Trondheim 

 

Post kan også sendes til:

Nidelven menighet, Kirkelig fellesråd i Trondheim, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

Fakturaadresse:
Nidelven menighet, Kirkelig fellesråd i Trondheim, Postboks 2300 Torgarden, 7004 Trondheim

Org.nr. 976998081

Ønsker du å gi en gave til menigheten? Da kan du bruke kontonummer: 4213.20.94726. Merk gjerne med "gave". Tusen takk! 

 

Åpningstider:
Tirsdag-fredag 10-14

Felles sentralbord: Tlf. 994 36 000

E-post: post.nidelven@kirken.no

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"