Jeg kavet meg fram i skumringen, og ble ordentlig redd for at jeg ikke skulle finne fram til hytta. Da fikk jeg øye på et lite lys i det fjerne. Det kom fra vinduet i den hytta som jeg var på vei til. Det var noen som hadde kommet før meg, og som hadde tent parafinlampa. Den ga lys til en veifarende, og hjalp meg til å finne fram.
”Jeg er Verdens lys”, sa Jesus om seg selv. Og han fortsatte med å si: ”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Joh.8,12). Han bruker et bilde som vi forstår - vi som bor i ”mørketidslandet”. Når Jesus bruker bildet med lys og mørke, så tror jeg det treffer oss på en spesiell måte.
Lyset hjelper oss til å finne fram. Det er ikke lett å finne veien når det er mørkt. Men et lys kan vise veien. Det opplevde jeg denne vinterdagen for mange år siden.
Det er også dette salmedikteren David Welander sikter til når han skriver i sin kjente salme ”Navnet Jesus”:
”Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.” Det er et bilde som fiskere og sjømenn forstår. Alle fyrlyktene langs kysten har hjulpet mange til å finne fram i mørke og uvær.
Jesus kan hjelpe oss til å finne fram i livet. Vi kommer mange ganger til vanskelige veikryss, der vi må velge hvilken vei vi skal gå videre. Da kan vi be Jesus om å vise oss den rette veien. Noen ganger må vi gå i mørke, og ser ikke veien. Det oppleves som om Gud har forlatt oss. Da kan vi klamre oss til det bibelordet som sier at Jesus er Verdens lys. Han kan hjelpe oss til å finne fram. Det har jeg selv fått erfare.
Jeg skulle nok ønske at Han kunne guide meg litt tydeligere noen ganger. Si med myndig stemme: ”Du skal gå den veien. Og jeg er her ved siden av deg!” Men det er visst ikke på den måten han viser vei. Jeg må bruke alle sansene mine selv. Stole på ham, og på min egen evne til å finne fram. Jeg har famlet meg fram, og det har gått ganske bra. Derfor stoler jeg på at han også kan lede meg det siste veistykket ”inn til frelsens trygge havn”.
Ha ei velsignet helg!
Beste hilsen
Odd