I Tønsberg kommune tillates gravlegging av personer som ikke var bosatt i kommunen. Det kreves da dekning for kostnadene ved gravferden, og festeavgift fra første år etter gravlegging.
Overføring av festeavtale fra en person til en annen kan kun foregå etter samtykke fra gravplassmyndigheten. Hvis fester dør, skal dødsboet gi skriftlig melding om hvem festet ønskes overført til. Ved uenighet treffer kommunen avgjørelse. Festeren har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven.
Det kan ofte være mulig å feste en grav ved siden av en grav som tas i bruk for gravlegging. På denne måten kan en sette av en grav som senere kan tas i bruk av ektefelle eller andre med tilknytning til den gravlagte.
Urnegraver
En urnegrav er normalt delt i fire like store deler, med plass til fire urner. Ved tildeling av ny urnegrav vil denne være frigrav i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Hvis graven brukes til nedsettelse av en ny urne innenfor de 20 årene med frigravsperiode, vil frigravsperioden forlenges med 20 år fra den sist nedsatte urnen. Hvis graven jevnlig benyttes til nedsettelse av nye urner med kortere intervall enn 20 år, kan det gå mange år før det må betales festeavgift for graven. Når det er gått 20 år siden siste gravlegging av urne, må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av kommunestyret i Tønsberg. Ved gjenbruk av en festet grav, velger en samtidig bort retten til frigrav.
Kistegrav
Ved tildeling av en ny kistegrav vil den være frigrav i 20 år, tilsvarende fredningstiden. Kistegraven kan ikke benyttes til ny kistegravlegging før etter 20 år. Urner kan imidlertid settes ned i en kistegrav, uavhengig av fredningstiden, da disse gravlegges grunnere enn kisten. Når det er gått 20 år siden gravlegging av kisten, eller 20 år etter nedsettelse av siste urne må ansvarlig for graven ta stilling til om en ønsker å beholde graven eller om den ønskes slettet. Velges det å beholde graven, inngås avtale om dette ved betaling av festeavgift, fastsatt av kommunestyret i Tønsberg. Ved gjenbruk av en festet grav, velger man samtidig bort retten til frigrav.
Navnet minnelund
I en navnet minnelund settes urner ned på et gravfelt på vanlig måte, og pårørende må gjerne være tilstede ved nedsettelsen. Navneplate monteres på et felles minnesmerke på feltet, ikke på den enkelte grav. Feltet og minnesmerket vedlikeholdes av Gravplassmyndigheten i Tønsberg. Ved bestilling av grav i navnet minnelund betales en engangsavgift som inkluderer navneskilt med montering samt gravens andel av vedlikehold av feltet i 20 år. Det benyttes ikke ventetegn/kors ved nedsettelse av urnen, da navneskiltet monteres på minnesmerket umiddelbart. Navnet minnelund tilbys foreløpig på følgende gravplasser: Ramnes, Våle, Tønsberg Gamle, Sem, Søndre Slagen og Slagen gravplasser.
Fra minnelund på Søndre Slagen kirkegård
Anonym urneminnelund
I anonym urneminnelund settes urnen ned uten at pårærende er tilstede.
Anonym urneminnelund tilbys foreløpig på følgende gravplasser: Ramnes, Våle, Tønsberg Nye og Søndre Slagen.
Både kiste og urne kan imidlertid settes ned anonymt på hvilke som helst gravplass i kommunen, men det er naturlig at det skjer ved nærmeste gravplass til der avdøde hadde bosted.
Særlig tilrettelagte graver
På to av gravplassene i Tønsberg er det anlagt "retningsbestemt gravfelt", det vil si blant annet tilrettelagt for muslimske gravlegginger. I gravferdsloven heter det at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn, jf. gravferdsloven § 1 første avsnitt. Fra den nasjonale Gravplassrådgiver er dette kommentert med:
Bestemmelsen innebærer at det skal tas hensyn til de særskilte behov som medlemmer av tros- og livssynsminoriteter har i forbindelse med gravferd, og at det er hensynet til avdødes religion eller livssyn som skal tillegges særlig vekt. Den innebærer en tilskyndelse i retning av å legge forhold praktisk til rette, og også å ta i bruk den myndighet organene har til å fravike gjeldende regelverk når dette er rimelig og nødvendig for å imøtekomme slike ønsker.
Det må antas at en muslim normalt har rett på grav som er orientert mot Mekka. Gravferdsloven § 6 annet avsnitt siste setning har tatt høyde for at ikke alle gravplassmyndigheter må anlegge graver orientert mot Mekka, men i Tønsberg kommune er det gjort slik tirettelegging ved Våle og Slagen gravplasser.
Fra retningsbestemt gravfelt, med muslimske graver på gravplassen i Våle