Landskapsøkologer og ulike miljøvernorganisasjoner peker på viktigheten av å bevare og tilrettelegge norske gravplasser for dette naturmangfoldet. For kirken, som i de fleste lokalsamfunn har ansvar for forvaltning og drift av gravplassene, er dette en flott mulighet for å bidra lokalt og konkret til å bekjempe tap av artsmangfoldet. Derfor har KA, Gravplassrådgiveren og Kirkerådet sammen utarbeidet en veileder med tittel Naturmangfold på gravplasser. Den skal være den første i en serie om bærekraftig gravplassforvaltning.
Mange av våre gravplasser har vært i bruk over lang tid og preges derfor av endringer i kultur og samfunn. De er ofte rike på kulturminner og har mange viktige funksjoner i lokalsamfunnet. Den enkelte grav har stor betydning for de etterlatte. For samfunnet skal gravplassen sikre en hygienisk og verdig håndtering av de døde og være et felles minnested.
Gravplassen er offentlig og for alle uavhengig av tro eller livssyn. De er livssynsåpen i sin utforming og gir rom for at den enkelte bringer med seg sin tro eller sitt livssyn inn.
Gravplassene er samtidig felles grønne uterom, grønne lunger i et grått bylandskap og biologiske oaser i et intensivt dyrket jordbrukslandskap. Mange steder er gravplassen det eneste parkmessig, opparbeidete uterommet med høy rekreasjonsverdi og som inviterer til stillhet, meditasjon og ettertanke.