Ut og inn av dress som gravlundsformann

- Dagen starter tidlig på morgen med å ta ut to kister av kjøleskapet. De skal gravlegges denne dagen. Urnen som skal settes ned helt på slutten av dagen, tas ut av skapet. Så er det morgenrutiner med å låse opp dører i kapellet, sette på anlegg, skru på lys, sjekke temperatur og nødutganger. Imens rigger gravemaskinføreren seg til for graving ute. Jeg henter traktor og graveutstyr. Dagen før har jeg funnet riktig gravsted og stukket ut graven, dvs. laget et dypt omriss i plenen med spaden, forteller Kjell Brevik i Fredrikstad.

- Graveren graver forsiktig og jeg kjører bort jorda fra gravingen. Nede i denne graven er en stor stein som må fjernes. Jeg hopper nedi for å sjekke om graven også må sikres mot ras. Jeg retter litt på gravbunnen med spaden. Deretter blir hele operasjonen gjentatt på neste gravsted.

En fordel å kunne synge
- Etterpå går jeg inn og kler av meg leirete arbeidstøy, og snakker med begravelsesbyrået om dagens gravlegging. Det er viktig at alt stemmer. Jeg har tid til å spise en brødskive. Før jeg går i dusjen rekker jeg å se et møkkete ansikt, prikkete av jordsprut, i speilet. Så er det på med sort pentøy. Jeg tar imot pårørende som kommer i kapellet, ivaretar brannsikkerheten og ringer med klokkene. Når seremonien er i gang rekker jeg en kopp kaffe, sjekking av e-post og planlegging av nye begravelser og seremonier. Samtidig overhører jeg alt som skjer i kapellet, fortsetter Kjell.

- Når seremonien er over, følger jeg gravfølget til graven sammen med presten, og her er det en fordel at man kan synge foran en stor folkemengde. Heldigvis er jeg nøye på å vedlikeholde senkeapparatet, slik at det alltid fungerer som det skal når pårørende skal se at kisten senkes ned. Når presten er ferdig ved graven, springer jeg inn og kler meg i arbeidstøy, for å grave igjen graven sammen med gravemaskinfører.

Lytter og trøster
Gravemaskinen strør omsorgsfullt forsiktig jord ned på kisten. Når graven er lukket, skal gravhaugen rakes og se pen ut, ikke en leireklump skal ligge og slenge. Blomstene legges pent på graven. Så tar han på seg det sorte pentøyet igjen for å delta på neste seremoni.

- Deretter har jeg en avtale med pårørende som skal velge gravsted til sine kjære. Jeg lytter, trøster og finner til slutt et sted de ønsker å ha som gravsted. De får informasjon om hva som skal skje på gravferdsdagen, om nedsetting av urne og valgmuligheter når det gjelder ny gravstein eller gjenbruk.

- Dagens siste oppgave er en urnenedsettelse. Nok engang på med sort pentøy. Jeg møter pårørende foran kapellet og vi går sammen til urnegraven som jeg gravde og pyntet ferdig dagen før. Pårørende er sterkt berørt, noen gråter mye, og hele livshistorien til avdøde blir fortalt. Urnen heises pent ned i hullet og jeg heller over den fine jorda som står i rene pene bøtter. Så takker jeg for meg, går til kapellet, tar «kveldsrunden» med å stenge, slukke og registrere seremonier. Så er arbeidsdagen over, avslutter gravlundsformannen.