Givende å være kirketjener

I 2016 trengte Bønes menighet i Bergen en kirketjenervikar som kunne jobbe 3,5 timer per måned. Anna, som da hadde vært sengeliggende med ME i syv år og ufør, hadde akkurat begynt å kjenne på et behov for å gjøre noe arbeid. Hun så egentlig etter noe frivillig arbeid, siden formen var så varierende. Men moren hennes hadde hadde sett utlysningen, og etter å ha fått vikariatet ble Anna
opplært til kirketjenerjobben i tre ulike nabokirker.

En jobb verdt å prioritere
To år senere ble det ledig et vikariat i 30 prosent i Storetveit kirke, så da sa hun ja til det. Høsten 2019 gikk vikariatet ut, men da åpnet det seg et vikariat i halv stilling i Bønes. Skulle hun ta sjansen?
- Jeg måtte gå noen runder med meg selv og familien. Dette er på grensen til hva jeg kan klare. Men samtidig gir det meg så mye å jobbe. Det er noe som det er verdt å prioritere! sier Anna.
Hun er veldig glad for jobben sin, som stort sett består i å være med og tilrettelegge på gravferdsseremonier og gudstjenester.
- Det beste ved jobben er kollegaene og det gode samholdet. Det at jeg kan gjøre en jobb som betyr noe for de som kommer til kirken betyr mye for meg.

Arbeidsgiver legger til rette
Anna er fremdeles syk, og må hvile mye innimellom.
- Min historie er nok ikke helt unik, jeg har skjønt at det er så mange veier til en jobb i kirken. Det at jeg fikk muligheten, og har en arbeidsgiver som legger til rette for meg, har gitt meg tryggheten på at jeg kan klare det.
Nå holder den tidligere kjemistudenten på med kirketjenerskolen, et intensivkurs som KA tilbyr.
- Jobben passer meg godt. Det å være syk har vist at livet har så mye forskjellig å tilby. Jeg er veldig glad for at jeg er der jeg er nå.

(Foto: Gyrid Cecilie Nygaard)