Kirkevergen i kilt

I bibelen finnes beretningen om Marta og Maria. Med Jesus som gjest, satt Maria oppslukt og lyttet, mens Marta stelte i huset. Hun hadde tross alt en gjest, og hun måtte gjøre alt i stand. – Vi kirkeverger, vi er «Marta».

– Vi har pyntet og vi har bakt og vi vil helst at alt skal være på plass og i orden. Så får noen andre ta seg av sangen og musikken, sier Jan Heier.

Jan er kirkeverge og daglig leder i Hvaler kirkelige fellesråd, som har ansvar for Hvaler kirke og Spjærøy kirke med kirkegårder. På spørsmål om hvordan en typisk arbeidsdag ser ut for ham, høres latter i andre enden av telefonen. Det later ikke til at det finnes noe som helst typisk ved en dag på jobb som kirkeverge. En må rett og slett være alt-mulig-mennesket i kulissene, og en skal helst ha tenkt på alt.

– Vet vi for eksempel ikke nøyaktig hvor mange som kommer på et arrangement, er det alltid best å trakte ti liter kaffe i en stor beholder slik at det er kaffe til alle. Da har vi nok kaffe og litt kaker, og alle blir fornøyde, sier Jan.

Hektisk hverdag, hver dag

Hvaler, Fredrikstads «lillesøster», er et lite sted med rundt 4 700 innbyggere fordelt på seks øyer. Der er det like mange hytter som det er hus, og sommermenigheten er viktig for Hvalerkirkene.

Jan forteller at han trives godt med å arbeide i en liten kommune der alle kjenner alle. Det er meningsfullt å være tett på folk og vite om ting som skjer. Selv har han skjønt at han tar litt pass i det lille lokalsamfunnet.

–Alle vet hvem jeg er og hva jeg jobber med, sier han blidt.

Denne morgenen i februar har allerede vært travel for den flittige kirkevergen.

–I går kveld og i natt så snødde det, og det kom såpass med snø at jeg måtte starte dagen med å måke. Vi skulle få forskere på besøk i kirken i dag, og jeg måtte se til at de kom seg frem i bilen sin. Vi trengte også en stige til forskerne, og den måtte jeg bære inn. Senere i dag har vi et møte i staben, der vi blant annet skal diskutere hvorvidt folk skal gravlegges med ansiktet eller føttene mot øst, sier Jan oppramsende.

–Jeg har jo sagt at jeg er en «Marta», fortsetter han og ler.

Bryllup kom bardus

Det kan til tider bli mye å tenke på for en som helst skal ha tenkt på alt. Jan foretrekker derfor å bli kontaktet på e-post, slik at ikke viktige ting og hendelser havner i den sagnomsuste «glemmeboken».

–Tenk om jeg for eksempel over telefonen lover at «ja, selvfølgelig kan dere komme og gifte dere den lørdagen», men ikke noterer det noe sted? Da er jeg redd jeg kan gjøre en feil.

–Har det noen gang hendt at du har glemt noe eller gjort en stor feil?

–Det skjedde en gang at en brud ringte meg i august og sa «Hei, vi skal jo gifte oss neste lørdag». Hvorpå jeg ble overrasket, og måtte svare at «Ja, men så hyggelig», forteller han og ler.

Heldigvis ordnet det seg, og paret ble gift den lørdagen.

God peiling på styring

Han er en av tre åpent homofile kirkeverger i landet.

–Nå er jeg 58 år, og det er for sent for meg å bli prest. Som nok er det jeg opprinnelig hadde lyst til å bli, hadde det ikke vært for at jeg er homofil. Homofile prester var ikke aktuelt den gangen, sier han.

Jan har jobbet med frivillighet siden 1993. Han forteller at det var avgjørende for at han tok jobb som kirkeverge. Først på Nesodden, og senere på Hvaler. I hans egne ord har han «god peiling» på styringsarbeid, og vet hvordan en får mye ut av lite.

Folk med mange ulike bakgrunner og forskjellige erfaringer, velger å bli kirkeverge. Personalledelse, økonomi, administrasjon, juss og bygningsteknisk er blant egenskapene han nevner som nyttige for aspirerende kirkeverger.

På spørsmål om hva han selv liker aller best ved jobben, peker han på én ting.

–Det å få lov til å jobbe med gravferd og bistå i sorgprosessen. Jeg får lov til å være der og lytte, og jeg får hjelpe til med å gjøre ting litt lettere for de som har mistet noen. Jeg tenker at hvis vi kan gjøre sorgprosessen lettere slik at noen kommer seg raskere videre, har vi som kirke utført en viktig samfunnsoppgave, sier den selverklærte «Martaen» avsluttende.

 

Jan Heiers topp tre grunner for å være kirkeverge i Den norske kirke:

–Jeg får lov til å være der og lytte, og jeg får hjelpe til med å gjøre ting litt lettere for de som har mistet noen. Det å jobbe med gravferd er noe av det jeg liker aller best med jobben. - Jan Heier, kirkeverge