Slik formet Kjersti sin presterolle

(Foto: Morten Wanvik)

Kjersti hadde akkurat avsluttet prestestudiet da hun og mannen reiste til Estland. Misjonsprest var yrkestittelen hennes, og nå skulle hun fortelle om håpet og troen i et ukjent land og på et ukjent språk.

Hun satt på skolebenken for å lære estisk, men i mellomtiden følte Kjersti at det måtte være noe hun kunne bidra med i kirken. Svaret ble kaker til kirkekaffen. Veien til hjertene til kirkens medlemmer, skulle vise seg å være gjennom magen.

Fleksibel rolle
– Klart det var et handikap å ikke kunne språket. Det hendte jeg tenkte smått om at jeg som prest bakte kaker, innrømmer Kjersti.

Men for ett år siden møtte hun en ukjent estisk dame. Hun utbrøt: «Du er den presten - som bakte kake!»

– Det fikk meg til å se at kakebakingen betydde mer enn det jeg så. For meg ble dette et eksempel på hvordan noe kan bli større enn det en selv ser. Presterollen kan formes på ulikt vis, og det overrasker meg stadig hvor fleksibel den er, forteller hun.

Sorg og glede
I dag er Kjersti tilbake i Norge og jobber som prest i Birkeland menighet i Bergen. Hun beskriver jobbhverdagen som en god blanding av alvor og latter.

– Som teologistudent tenkte jeg at det ville bli mest alvor. Det er det, men det er jammen stort rom for latter og moro. Ikke bare i møte med barn og ungdom, men faktisk også i sorgarbeid. Kjersti har blitt overrasket over hvor mye glede som kan finnes i sorgen, uten at det går på bekostning av sorgfølelsene.

– Det er stort å få følge folk gjennom flere livsfaser, sier hun. Et håndverk Kjersti synes det er godt å jobbe i team med kateketer, kantorer, diakoner og andre prester.

– Som prest får vi være med å gi språk til troen, peke på Jesus og formidle håp, for livet og like inn i døden. Det ønsker jeg å gjøre ordentlig, forklarer hun.

Kjersti beskriver presteyrket som et håndverk, et spennende håndverk med store muligheter – Jeg tror jeg har verdens mest meningsfulle jobb. Så har vi jo verdens beste budskap å komme med, avslutter presten.