En rytmisk musiker

(Foto: Bo Mathisen)

På musikkavdelingen på NLA Oslo, eller Staffeldts som det er mest kjent som, kan man utdanne seg til kantor innen populærmusikk. Stadig utfordres kantoren til å spille mer enn kun det klassiske, og dette lærer de mye om, staffeldtsmusikerne. 

Rytmisk kirkemusikk på orgel - er det mulig?
John Børge Askeland er musiker innen populærmusikk og har undervist i musikk på NLA i Oslo i mange år. I et samarbeid med Norges musikkhøgskole arrangeres hvert år et kurs i populærmusikk,  kirkemusikk for kantorer som ønsker å utvide sitt repertoar. Askeland er mannen som kan forklare oss hva rytmisk kirkemusikk er for noe.

- Mange reagerer på ‘rytmisk musikk’ fordi all musikk er jo egentlig rytmisk, alt har en rytme. Men begrepet stammer fra afroamerikansk musikk med gospel og blues. Slavene tok med seg musikken sin med trommer og flerstemmig sang og begrepet er blitt en stor smeltedigel, forteller John Børge Askeland.

Askeland forklarer at det egentlige begrepet er afroamerikansk. På 50-tallet begynte danskene å kalle det rytmisk musikk og laget utdanningsinstitusjoner innen musikksjangeren. 

- Rytmisk musikk er ikke så nøyaktig skrevet med noter som for eksempel klassisk musikk er. Man kan si at det er en muntlig tradisjon. Den er basert på et rytmisk driv som ligger under, som man spiller ut ifra, forklarer Askeland og forsikrer at dette fungerer flott på orgel.

Fra YouTube-lenke til bryllupsmusikk
Kantorer i Den norske kirke kan oppleve at for eksempel brudepar har med en lenke fra YouTube som de ønsker skal spilles under vielsen. Musikken er kanskje på gitar og det er ingen enkel oppgave å overføre dette til orgel eller piano for en kantor som er utdannet innenfor den klassiske tradisjonen. Men det er nettopp dette NLA Høgskolens musikkstudenter er gode på.

–Våre musikkstudenter er kanskje ikke like gode på å spille rett fra noter, men det å ta en låt fra noe de har hørt og spille den på piano eller i et helt band, det gjør de daglig. Da er de hjemme. Det er vår kultur, sier den engasjerte musikeren som selv har erfart utfordringene med å innføre rytmisk musikk i kristne miljø.

Motstand mot trommer i kirken
Nå er det en selvfølge med trommer og Ten Sing i de fleste menigheter, men sånn har det ikke alltid vært. Da Askeland reiste rundt og spilte på 80-tallet hendte det stadig at de fikk beskjed om at trommer ikke var lov.

–I starten var det mye motstand og det var varierende hvordan vi ble møtt. Til slutt begynte jeg å bare gå inn da vi kom, og spørre; «er dere for eller imot trommer?» Vi var ikke ute etter å provosere, men å formidle det vi drev med, forteller Askeland.