I tider med store og vanskelige utfordringer; - klimaendringer, dødelige virus og motstandsdyktige bakterier, terrortrussel, nasjonalisme og polarisering, - risikerer vi at frykt preger oss mer enn håp.
Men i alle kriser finnes minst én mulighet. Å velge håpets vei er faktisk et rasjonelt valg. Det krever en forstand som ikke er redd for det tilsynelatende irrasjonelle ved å holde seg til kraften i godhet, sannhet og skjønnhet. Og å gjøre det midt i en virkelighet preget av ondskap, løgner og heslighet. På en måte er dette “urealistiske” håpet, som tør å markere det som ennå ikke finnes, mer jordnært enn mange såkalt realistiske beskrivelser av tilstanden på jorda.
Dette er tiden når vi forbereder feiringen av det urealistiske håpet som er kjernen i vår kristne tro: At Gud, skaperen av himmel og jord, kommer som et nyfødt barn i en stall. La dette håpet utløse og styrke oss i vårt ansvar for denne verden som Gud har elsket så høyt at han sendte sin elskede Sønn, Jesus Kristus. (Joh 3,16)
Erkebiskop Antje Jackelén, Svenska kyrkan