Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Månedens salme

Salmen tar utgangspunkt i menneskets tvil: «Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke»

Hver måned presenterer Eide forlag månedens salme på nettsiden norsksalmebok.no. Forlagskonsulentene Estrid Hessellund og Sindre Eide står for utvalget.

November 2018:

Midt i alt det meningsløse (N13 448)

Tekst: Svein Ellingsen 1978
Melodi: Harald Herresthal 1977

Svein Ellingsens dikt «Midt i alt det meningsløse» har funnet gjenklang hos flere komponister. Det samme året som teksten første gang ble lansert i Ellingsens diktsamling «Det skjulte nærvær» (1978), kom den ut med Egil Hovlands melodi i salmesamlingen «Noen må våke». Først i 1997 kom salmen med i en offisiell norsk salmebok. I salmer 1997 ble en vakker og meditativ melodi av Lars Åberg valgt. Den harmoniserer godt til teksten, men oppleves kanskje for krevende som fellessang?

I Norsk salmebok 2013 har man gjort som danskene, valgt Harald Herresthals melodi. Og kanskje skjer det samme hos oss som i Danmark, at teksten får melodiske vinger og flyr inn i gudstjenestene og inn i andre sammenhenger hvor mennesker vender seg mot Gud i sin dypeste fortvilelse, og med livets mange «ubesvarte hvorfor som dirrer i vårt hjerte»? Herresthals melodi finner vi også til en annen tekst av Svein Ellingsen, «I de sene timers stillhet» (N13 825).

Salmen tar utgangspunkt i menneskets tvil: «Gud, vi roper: Om du finnes, finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhets mørke» (vers 1). Mange vil kunne kjenne seg igjen i dette ropet som er i slekt med mange av klagesangene i Salmenes bok, som for eksempel Salme 130, «Fra dypet roper jeg til deg» og Salme 13, «Hvor lenge, Herre, vil du glemme meg for alltid?» Både i de gammeltestamentlige salmene og Ellingsens tekst vendes klagen og fortvilelsen til bønn om tro, og til visshet om at Gud ikke er langt borte fra oss. 

«Om du finnes» (vers 1) blir til «Du som finnes» i salmens avslutning: «Du som finnes, finn oss, redd oss, la din nærhet bli vårt lys i tvilens mørke».