Veien til vigsling for kandidater til prestetjeneste består av tre vigslingssamlinger og lønnet stiftspraksis. Under ordinasjonssamlingene får deltakerne kjennskap til prestetjenesten og Den norske kirke gjennom blant annet undervisning, refleksjon, gruppearbeid og samtaler med biskopene. Stiftspraksis gjennomføres som en del av den praktisk-teologiske utdanning og er av fem ukers varighet. Her utfører deltakeren selvstendig prestetjeneste med lønn.
Påmelding, opptak og fordeling av studenter
Opptak til Veien til vigsling skjer ved begynnelsen av hvert studiesemester, henholdsvis 15. september og 15. februar. Lærestedene er ansvarlige for at studentene får god informasjon om programmet og påmelding.
Nye deltakere i Veien til vigsling tas opp etter søknad med angivelse av personalia, studiested, plan for studieløpet frem mot fullført utdanning, og plan for gjennomføring av vigslingssamlinger og stiftspraksis. I søknaden oppgir studentene ønsket bispedømmetilknytning. Studentene melder seg på VTV via et elektronisk påmeldingsskjema. Link til påmelding ligger nederst på siden.
Vedtak om opptak og fordeling til bispedømmene avgjøres administrativt av Bispemøtet. Deltakeren kan påklage vedtak om opptak og plassering i bispedømme. Klager rettes til Bispemøtet i egen søknad. Vedtak treffes administrativt og rapporteres til styringsgruppen. Søknaden som fremmes skal være begrunnet av studenten. Et eget ankeutvalg utnevnt av styringsgruppen rådføres når særlige forhold tilsier at det er behov for det.
For å sikre likebehandling blir søknader om endring av bispedømmetilknytning eller gjennomføring av stiftspraksis i annet bispedømme vurdert utfra kriterier knyttet til
- omsorg for barn eller andre familiemedlemmer
- egen helse
- særskilte tilfeller, dersom det oppfyller formålet med VTV
Påmelding til VTV? Se boks nederst i saken.
Vigslingssamlingene
Veien til vigsling inneholder tre vigslingssamlinger, som alle er obligatoriske. Disse samlingene skal gi deltakerne hjelp til personlig refleksjon over prestetjenesten og vigslingen, og gi kjennskap til bispedømmet deltakeren er knyttet til.
Biskopen innkaller deltakerne til vigslingssamlingene. Innkalling skjer i god tid med angivelse av tidspunkt og sted for samlingene.
Det skal gå minst ett og ideelt sett to år mellom vigslingssamling 1 og 2, og helst være noe tid fra vigslingssamling og stiftspraksis. Deltakeren innkalles normalt til vigslingssamling 3 ved avslutning av gjennomført stiftspraksis.
Vigslingssamling 1 og 2
Vigslingssamling 1 og 2 går over tre dager og arrangeres regionvis . Biskopene i regionen tar del i samlingene.
I samlingene inngår undervisning, gruppearbeid eller annen form for involvering, plenumssam¬taler, erfaringer med lokalt kirkeliv, liturgiske samlinger og bibelstudium. Vigslingssamling 1 og 2 gis ulikt preg, slik at deltakerne opplever at vigslingssamling 2 representerer en faglig progresjon og forutsetter et høyere modnings- og avklaringsnivå, med tanke på fremtidig prestetjeneste og vigsling, enn vigslingssamling 1.
Vigslingssamling 3
Vigslingssamling 3 arrangeres av det enkelte bispedømme. Samlingen skal gi hjelp til utdypende refleksjon over prestetjenesten og vigsling på bakgrunn av erfaringene som er gjort i stiftspraksis. Biskopen og deltakeren gjennomgår praksisrapport sammen. Dersom det er få stiftspraksiskandidater i semesteret, eller andre forhold skulle tilsi det, kan biskopen innkalle én og én til samtale.
Under hver av de tre vigslingssamlingene nevnt ovenfor skal deltakeren ha en individuell samtale med biskopen.
Veiledning for biskopens samtale med deltakere i Veien til vigsling finner du nederst i saken.
Stiftspraksis
Stiftspraksis inngår som del både av Veien til vigsling og den praktisk-teologiske utdanningen som gis av de samarbeidende lærestedene. Biskop/bispedømme får melding fra lærestedene om antall studenter som skal ut i praksis gjeldende semester, og underretter lærestedet og deltakerne om tjenestested og nærmeste overordnede senest tre uker før praksisperioden begynner.
Biskopen engasjerer deltakerne i stiftspraksis som prestevikarer. I stiftspraksis utfører deltakerne selvstendig prestetjeneste. Tjenesten omfatter ikke vigsler og skjer på̊ ansvar og under tilsyn av prest. Biskopen utsteder fullmakt, og oppgir i den hvem som er ansvarshavende prest for deltakerens tjeneste, og hvem som er deltakerens nærmeste overordnede. Så vidt mulig bør samme person ha begge disse funksjonene. Stiftspraksis skal ikke gjennomføres i en menighet man eventuelt har et ansattforhold. Unntak kan innvilges ved helt særskilte tilfeller dersom det er eneste mulighet for å gjennomføre stiftspraksis.
Deltakerne skal under stiftspraksis veiledes av prest med godkjent arbeidsveilederutdanning eller tilsvarende, eventuelt annen erfaren prest. Før praksisveileder utpekes av lærestedet, skal biskopens godkjenning innhentes. Praksisveileder skal være en annen enn deltakerens nærmeste overordnede.
For mer informasjon om stiftspraksis, se retningslinjer her (legge inn lenke til dokument Retningslinjer for stiftspraksis).