Kjære alle sammen!
For meg er dette overveldende, og samtidig ligger det et stort alvor i det å bli tilsatt til biskop i Den norske kirke.
Takk for gode og oppmuntrende ord. Takk for tilliten og oppdraget.
Les hilsningstaler fra:
- Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum
- Preses Olav Fykse Tveit
- Bispedømmerådets leder Gunhild Tomter Alstad
GLADE FOR NY BISKOP: F.v. Gunhild Tomter Alstad, leder av Hamar bispedømmeråd, Ole Kristian Bonden, påtroppende biskop, Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av Kirkerådet, Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke Foto: Hamar bispedømme
Jeg er glad og takknemlig for å bli biskop i Hamar bispedømme.
Jeg ser fram til å gå inn i en viktig tjeneste for Gud, for mennesker og for kirka.
Spesielle dager
Det har vært noen spesielle dager. For litt over to uker siden tok vi avskjed med biskop Solveig Fiske. Hun har vært min biskop de siste 16 årene.
Torsdag for ei uke sida var jeg i gravferden til Rosemarie Köhn. Hun ordinerte meg til prestetjeneste, og var biskop i mine første arbeidsår i Elverum.
Begge to har vært til stor inspirasjon for meg. Forbilder på hva en biskop er. En raus og tydelig representant for evangeliet.
Og to ting har de prenta inn i meg:
- Ingen tro er for liten! og
- Gud gjør ikke forskjell på folk!
LES: Avskjed med Solveig Fiske
LES og SE: Avskjed med Rosemarie Köhn
Folkekirke inn i ei ny tid
Jeg ønsker å videreføre Hamar bispedømme som folkekirkebispedømmet, inn i ei ny tid. Ei kirke som er både raus og tydelig, og til stede i samfunnet og i menneskers liv. Som bryr seg om folk!
Dette forplikter og utfordrer meg som biskop og oss som folkekirke. Men først og fremst er det et evangelium – godt budskap til oss alle, også i dag:
Ingen tro er for liten.
Og Gud gjør ikke forskjell på folk.
HELLIG OG ALMINNELIG: Den nytilsatte biskopen er tydelig på sitt ønske om åpen folkekirke der folk skal kjenne at de hører til. Foto: Hamar bispedømme
Det er ei linje fra kirkas trosbekjennelse som har fulgt meg gjennom hele min prestegjerning. Den har vært viktig og styrende fro mye av arbeidet mitt, og det vil jeg at den fortsatt skal være. Det er denne enkle setningen:
Jeg tror på en hellig, allmenn kirke!
Hellig og alminnelig – det er kirka for meg. Og det er viktige begreper i min kristne tro. Hellig og alminnelig.
Jeg vokste opp halvannen mil nord for Hamar. I Brumunddal. Der lå det også ei kirke, slik det gjør så mange steder. Vi som bodde på stedet forholdt oss til kirka vår på en eller annen måte. Til bygget. Kirkegården. Det som skjedde der. I og rundt.
For mange var den et naturlig samlingspunkt ved enkelte anledninger. Og jeg kjente tidlig på en tilhørighet til kirka mi. Det var et annerledes rom – hellig, men likevel rom for det alminnelige livet. Det var rom for meg der, og det var rom for oss.
Senere har jeg oppdaga at det også er et rom som bærer så mye historie i seg. Og så mange historier. Og som knytter livet vi har til troen på den treenige Gud. Og det sterkeste tegnet på dette er dåpen. Dåpen forteller meg hvem jeg er og hvor jeg hører til. Dåpen har alltid vært grunnlaget for troen min.
Å være folkekirke handler om å være åpen for livet slik det er. Og det handler samtidig om å formidle tro, håp og kjærlighet for alle.
Jeg vil bygge folkekirke i Hamar bispedømme. En hellig, alminnelig kirke. Og som biskop vil jeg bygge det rundt disse tre begrepene:
Åpenhet, frihet og tilhørighet.
ÅPENHET, FRIHET OG TILHØRIGHET er Ole Kristian Bondens tre ord for hva slags kirke han vil ha. Foto: HBD
Det første er åpenhet.
- Åpenhet for Gud – som alltid er større, alltid er mer enn vi kan begripe.
- Åpenhet for andre, for det nye, for det som er fremmed eller annerledes.
- Åpenhet for verden, kulturlivet, skaperverket – og så det jeg ikke forstår.
Jeg vil arbeide for ei folkekirke som er åpen og som viser åpenhet.
Det andre er frihet.
Frihet er kjernen i evangeliet om Jesus Kristus – og derfor kjernene i folkekirka.
- Frihet til å elske, og å bli elsket.
- Frihet til å skape, arbeide, kjempe for og tro på.
- Frihet fra dødens og ondskapens makt, fra alt som holder livet nede.
Jeg vil arbeide for ei folkekirke som forkynner nåde, håp og frihet.
Det tredje er tilhørighet.
- Tilhørighet er folkekirkas kjennetegn – ei kirke som er for alle.
- Ei kirke som er der på de store dagene i livet, og på de vanskelige dagene.
- Ei kirke godt planta i lokalsamfunnet til høgtid og helg, og når livet spør etter en større sammenheng. Ei kirke der folk sine bidrag til å skape omsorg og fellesskap oppmuntres og anerkjennes.
Ole Kristian Bonden foran altertavla malt av Henrik Sørensen som viser åpenhet, frihet og tilhørighet. Foto: HBD
Jeg vil arbeide for ei folkekirke der folk kan ha sin tilhørighet og gjenkjenne både livet og Gud.
En biskop kan ikke få til dette alene. Men dette er oppdraget vårt som kirke. Gjennom ansatte, tillitsvalgte og frivillige skal vi sammen bidra til hellige rom for alminnelige liv.
Og jeg kommer til å bli minna på dette hver gang jeg ser alterbildet til Henrik Sørensen her i Hamar domkirke. Fordi disse tre bildene til sammen minner meg, og oss alle, om dette:
Åpenhet, frihet og tilhørighet.
Det er evangeliet malt foran oss, evangeliet som driver oss i livets og mulighetenes retning, og som sier noe om hvem vi er og hvor vi hører til.
Jeg tror på en hellig, allmenn kirke!
Og jeg vil arbeide for at folk i Hamar bispedømme kan gjenkjenne livet sitt i folkekirka. Og samtidig gjenkjenne Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet, og Den hellige ånds samfunn.
Så takk for tilliten og oppdraget.
Takk!