Hvordan snakker vi om håp i tider som er krevende?
Hvordan tar vi vare på motet til å håpe?
Trykket fra pandemien kjennes nå inn mot påska.
Det er leit at vi ikke kan være sammen slik vi pleier å være på denne tiden av året. Mange har tøffe dager inn mot påskehøytiden nå som vi skal holde enda mer avstand og være ekstra forsiktige.
Jeg tenker på alle som er redde for å miste jobben. Jeg tenker på barn og unge som i over et år har levd med stadige endringer uten å kunne leke fritt eller være sammen med venner.
Alle er vi slitne etter vel et år der vi har holdt mye avstand og der vi hele tiden er på vakt mot den farlige usynlige fienden.
I møte med dette er jeg opptatt av håp.
I England har de et uttrykk som heter «Its the hope that kills you».
I dette ligger det at det er bedre å ikke ha forventninger eller håp siden drømmene dine fort kan bli ødelagt.
Men uansett hvor håpløst alt kan virke, vil håpet ligge der som en spire klar til å sprenge seg gjennom frossen jord.
Hans Børli setter ord på håpets kraft i diktet «Gleden»
Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg kvidende,
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver
for å finne sin husbond.
Oppfordrer til ekstra omtanke
I kristen tradisjon er håp ofte knyttet til tro. Tro handler blant annet om at håpet er forankret i kjærlighet, i Gud. Et kristent håp har derfor noe viktig å tilby verden og mennesker.
Guds fullkomne kjærlighetsprosjekt inkluderer alle mennesker. Kristi kors står i alles midte og sier at du er ikke alene. Noe står fast når mye er usikkert. Det betyr håp for oss selv, våre nærmeste og for hele menneskeslekten.
Håpet er noe å strekke seg etter. I håpet ligger en forventning om en kraft som er større enn det vi ser – et mysterium. Uansett hvor mørkt fremtidshåpet synes å være, så er den kristne håpstanken knyttet til noe uendelig, til en Gud som vil skape oppreisning og som utfordrer til å se andre og bry seg.
Påskehøytiden i år vil bli annerledes. Jeg oppfordrer derfor til å vise litt ekstra omtanke, en tekstmelding eller en telefon. Å erfare at noen tenker på en gjør godt. Hvem kan du sende til, ringe til? Hvem kan du glede?
Å glede andre gjør godt for en sjøl og styrker håpet både hos en sjøl og andre.
I kirkene vil det ikke være gudstjenester i påska. Men i mange kirker vil det være prest og andre kirkelig ansatte til stede noen timer på de dagene det skulle vært gudstjenester. Bønner vil bli bedt og lys vil tennes. Kirkedørene vil da være åpne. Slik vil det være mulig å komme til kirke og bruke kirkerommene til ettertanke, lystenning og samtale. Det kan også gjøres avtale om nattverd. Godt smittevern gjør det trygt å besøke kirken.
På påskeaften vil kirkeklokkene ringe.
Den norske kirke vil ha et nærvær og et tilbud også denne påska og vil i en krevende tid formidle mot til håp.
Velsignet påskehøytid.