Kjære alle sammen!
Avslutningen av 2021 ble ikke helt som vi hadde tenkt, og vi opplevde nok en innstramming i smitteverntiltak. Julen ble for mange derfor annerledes enn vi hadde håpet på, og ikke alle som ville delta på en julegudstjeneste eller konsert i kirkene i adventstiden fikk muligheten til det.
Disse åpningsordene føles nærmest som en reprise av fjorårets nyttårstale – og vi må bare konstatere at pandemien ikke er over, og at det fortsatt vil være begrensninger for samvær og livsutfoldelse.
Gjennom 2021 ble det allikevel gjennomført mye i kirkene i vårt bispedømme. Folkevalgte, ansatte og frivillige gjør en uvurderlig innsats hver dag for at kirken skal være et kraftsted i lokalsamfunnet for møteplasser, fellesskap og livssriter.
Kirkebyggene står som Kristi-merke i hver eneste by og bygd, og bærer tradisjoner og historier fra mennesker som har sitt hjem der. Gjennom flere bispevisitaser har jeg fått møte dette helt direkte gjennom den stoltheten og tilhørigheten som folk viser for «kyrkja mi».
Se utdrag av biskopens nyttårshilsen her
Kirken har en sentral plass også i samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnene, og blir regnet med som en kompetent og engasjert partner. Dette klinger godt med Agenda 2030, FNs bærekraftsmål, som nettopp løfter frem betydningen av at det er i fellesskap vi klarer å adressere de store utfordringene i samfunnet.
Desmond Tutu
For kirken skal være en stemme også for de stemmeløse. På tampen av fjoråret mistet verden en av de mest markante stemmer og symbolbærer for akkurat det, ved bortgangen til erkebiskop Desmond Tutu. Vi sørger sammen med hele verden, og vi minnes med stor takknemlighet.
Tutu hadde et livslangt engasjement for rettferdig og menneskeverd, og han insisterte på «Guds kjærlighet til alle mennesker». I Hamar bispedømme har vi sterke minner om ham, ikke minst da han besøkte Elverum i forbindelse med fredsprisutdelinga i 1984. For en stemme og energi! Sammen danset og sang vi for rettferdighet og fred. Det er mange av oss som ble inspirert av hans kamp mot Apartheid i Sør-Afrika, og fredsprisvinnerens arv vil være med oss i mange generasjoner fremover.
Asylpolitikk og engangsløsning
Å være en stemme for de stemmeløse er også viktig inn i møte med mennesker på flukt. Som verdenssamfunn har vi ikke alltid så mye å være stolt av når det kommer til behandling av mennesker som er på leit etter en ny hjemplass. Alt for ofte opplever vi at hensynet til menneskeverd og humanitet ikke blir nok ivaretatt i asylpolitikken. Pave Frans har sagt at vi må «Ta utgangspunkt i virkeligheten. Vi må lære å sette menneskets virkelighet høyere en ideer og ideologier».
Virkeligheten til mange i Norge er at de er i en tilstand av midlertidighet. Det er en situasjon som oppleves som nærmest uutholdelig, og vi vet at mennesker har vært i denne tilstanden i tiår. I 2019 ble det gjort et politisk vedtak om en engangsløsning som skulle bøte på denne utfordringen. Nå i ettertid ser vi at langt færre enn håpet har fått opphold gjennom denne løsningen. Det er selvsagt ikke slik at alle lengeværende asylsøkere skal få varig opphold, men det må allikevel være mulig å finne gode og verdige løsninger for de mest sårbare, og gjøre at når de først er her, så vil de få livsbetingelser som ivaretar menneskeverdet. Som kirke kan vi ikke være stille i møte med en slik urett, og derfor har biskopene sendt et åpent brev til justisministeren hvor det tydeliggjøres at asylsøkernes «humanitet og menneskeverd kaller på vårt ansvar» og at vi håper «regjeringen evner å finne gode politiske løsninger som ivaretar menneskeverdet og helsen til denne sårbare gruppen som lever midt blant oss».
Mitt nyttårshåp er at 2022 kan gi en forandring i det menneskelige fellesskapet, at vi utvider og inkluderer mennesker i en vanskelig situasjon i større grad.
Hundorp 2021
2021 var også året for å markere 1000 år siden Olav møtte Dale Gudbrand på Hundorp i Sør-Fron. Gjennom et innholdsrikt program fikk vi synliggjort den historiske betydningen av dette religionsmøte, og vi startet vår vandring mot det store nasjonale jubileet knyttet til Stiklestad i 2030.
Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen har tydeliggjort at jubileet skal bli en nasjonal markering, og at det skal utarbeides en plan for å sette i stand steinkirker fra middelalderen frem mot tusenårsmarkeringen. Dette er viktig for å ivareta den kulturarven som vi i fellesskap forvalter, og kirkene har her en helt sentral plass.
Gjennom årene vil det være ulike markeringer, slik som nå i 2022, da vi setter fokus på Olavs besøk i Våler. Et slikt jubileum gir anledning til å løfte frem et helt lokalsamfunn, og sette søkelys på den utviklingen som har vært gjennom 1000 år.
Retreatstedene og behovet for møteplasser
I 2021 fikk jeg anledning til å besøke alle retreatstedene i bispedømmet. Disse oasene av stillhet, meditasjon, tidebønn og fellesskap er for mange viktige inn i travle liv. Jeg vil benytte anledningen til å takke for alt det gode arbeidet som gjøres, og for at disse stedene finnes i vårt bispedømme. Jeg er glad for alt samarbeid, og jeg er sikker på at behovet for slike møteplasser bare blir større i tiden fremover.
For møteplasser er etterlyst av mange jeg møter gjennom året. Det å ha et sted der man føler seg hjemme og velkommen er viktig i alle aldersgrupper. For ungdommer handler det gjerne om å ha et sted å være, der det er trygge voksne å prate med. Slike møteplasser har kirken mulighet til å skape – vi har gode rom, dyktige ansatte, og en diakonal bevissthet for å håndtere ulike deler av livets sårbarhet. I 2022, i frivillighetens år, kan man kanskje se på muligheten for at man i samarbeid med andre aktører kan skape enda flere slik rom – både ansikt til ansikt, og på digitale flater.
Bispeskifte
Så er det slik at 2022 markerer et spesielt år for både meg og bispedømmet. Nå snart starter prosessen for å finne den som skal bli ny biskop i Hamar. Vi vil om ikke så lenge legge ut mer informasjon for hvordan dette skal gjennomføres, og det vil være en bred involvering der mange vil få mulighet til å uttale seg og nominere kandidater. Når jeg avslutter tjenesten ved utgangen av oktober så har jeg vært biskop i 16 år.
Dette siste året ønsker jeg skal være mest mulig et år preget av de vanlige oppgavene vi står sammen om: å virkeliggjøre vår kirkes visjon om «Mer himmel på jord» gjennom bispedømmets gode ord om «Hellige rom for alminnelige liv»
Jeg ser med spenning og forventning frem til å se hvem som blir neste biskop i Hamar bispedømme.
Avslutning
Vi er nå i det vi kaller for Åpenbaringstiden i kirken. I ukene frem mot fasten skal vi høre gjennom bibeltekstene mer om hvem Jesus er som både menneske og Gud.
I historiens løp har menneskeheten støtt på store og krevende hendelser – og mange har funnet håp i Jesus. At Gud ble menneske på julenatt har hatt enorme ringvirkninger, og selv her i dag finner vi håpet i fortellingene, bønnene og de tente lysene nettopp til Jesus. Derfor er det så viktig at kirkebyggene våre er tilgjengelige, enten via skjerm eller fysisk til stede.
Kirken skal være plassert akkurat der livet leves, og arven etter Desmond Tutu viser oss at kirken skal løfte opp og frem hvordan folks livssituasjon er akkurat nå. Det skal vi fortsette med, også inn i 2022.
Jeg ønsker alle sammen et riktig godt nytt år!
Solveig Fiske, biskop i Hamar