Olsokfeiringen i Norge har fått ny aktualitet. Det står om våre verdier.
I år er det akkurat tusen år siden Olav den hellige innførte Kristenretten på tinget i Moster. Loven varsler en ny tid for Norge. Det kom regler der samfunnet på en annen måte enn tidligere tok ansvar for de svakeste. Prinsippet skulle bli at alle var like for loven.
Den revolusjonerende ideen var at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og på den måten også en del av det samme fellesskapet. Derfor har dette fellesskapet også plikt til å ta vare på hverandre. Loven ga rettigheter og vern også for de svake gruppene i samfunnet – fattige, syke, kvinner og barn. Med Kristenretten endrer hele samfunnet seg sakte, men sikkert, fra et maktsamfunn til et rettssamfunn. Loven hviler på ideen om at det finnes noe som er rett, uavhengig av maktforholdene i samfunnet. Retten var forankret i Gud, og lagt ned i skaperverket. Men særegent med Kristenretten i Norge, er også at loven måtte vedtas og ble forvaltet av tinget. Den var altså gjenstand for forhandlinger. Og ble fortolket i lys av evangeliet og menneskers erfaringer.
Verdiene er ikke en selvfølge
Dette ble til i middelalderen. Det var lover skrevet i sitt miljø og sin tid, og som ble praktisert med datidens skjønn og virkemidler. Vi skal verken idyllisere eller demonisere fortida. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde har i jubileumsåret understreket nettopp denne sammenhengen mellom kirkelig lovgivning og tingets makt – og verdiene som ble utviklet gjennom dette.
Det er grunn til å holde fram disse verdiene, og hvordan de har påvirket oss gjennom tusen år, for å forstå hvem vi er. Denne lovtradisjonen kan være en av grunnene til den høye graden av tillit vi har hatt til styresmakter og domstoler i Norge. Nordmenn flest knytter lov og rett til fred og rettferdighet, ikke til maktmisbruk og korrupsjon. Samtidig ser vi at dette er verdier som ikke er selvfølgelig i verden. Olsokfeiringen og nasjonaljubileet kan på ny bevisstgjøre oss denne historien og disse verdiene.
Selv om kirke og stat har skilt lag, og loven og rettssystemet ikke lenger henter legitimitet fra Gud eller helgener – er det viktig å ha kjennskap og kunnskap til denne historien fordi det danner grunnlaget for rettstaten Norge. I dagens Grunnlov paragraf 2 står det at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Hva betyr dette i dag?
Fortsatt viktig i dag
For at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter ikke bare skal bli begreper, må de stadig nytolkes og kjempes for og fylles med mening. Da må vi kjenne til historien og kristendommen som har formet den. Spørsmålet er på nytt aktuelt: Er det rett eller makt som skal råde? Hvordan verner vi de svake gruppene i samfunnet i dag? Hvordan sørger vi for likhet for loven? Og hvordan bygger vi tillit i samfunnet? Og hva med menneskets ansvar ikke bare overfor hverandre, men også ansvar for naturen og skaperverket?
Olsok 29. juli var på en måte vår første nasjonaldag. Dagen er til minne om Olav den hellige som falt i slaget på Stiklestad. Dagen løfter fram vår historie og vår identitet som nasjon. Han som ble kalt Norges evige konge skulle forme menneskers liv i Norge enda mer etter sin død. Kristenretten og verdiene den bygger på, er hans viktigste bidrag mens han levde.
Nå er vi i ei ny tid, og på vei til et nytt nasjonaljubileum i 2030. Olsokfeiringen kan få ny aktualitet ved å løfte fram de verdiene som staten Norge er bygget på gjennom lover og rettssystem i tusen år. Det handler ikke bare om å bevisstgjøre vår fortid. Det handler om å forme vår framtid.
Fra Olsokfeiringen ved Slidredomen i Vestre Slidre i 2023. Biskopen var tilstede på arrangementet som var en del av nasjonaljubileets tusenårsfeiring frem mot 2030. Foto: Carl Philip Weisser