Pinsetid er bryllupstid! Mange av oss skal i løpet av høytiden få gleden av å møte to eller flere som ønsker å gifte seg i kirken. De har gjort et godt valg. For pinsen ønsker på alle mulige måter å signalisere at det finnes et overskudd av nærvær, fellesskap og livsglede som Gud ønsker at alle mennesker skal få del i. Gifter du deg denne helgen så kan du få det i dobbel dose. For dette er livets høytid, nærværets, fellesskapet og livsgledens fest..
Rammene omkring høytiden
I Hamar bispedømme er det stor variasjon mht hvilke rammer som er lagt rundt feiringen av kirkens kanskje minst påaktede høytid. Mange steder holdes det konfirmasjonsgudstjenester. Jeg synes det passer veldig godt med høytidens innhold, men dessverre blir ofte «menigheten» borte ved slike spesialgudstjenester. Mye fint kan bli sagt i rammen av en konfirmasjonsgudstjeneste, men jeg tror vi i tillegg trenger alminnelige høytidsgudstjenester i pinsen. Om vi ikke som prester øver oss i å sette ord på hvem Ånden egentlig er, så vil vi fort miste noe av grepet om hva hun gjør. Mitt håp er at det i hvert fellesrådsområdel holdes en «vanlig» høytidsgudstjeneste.
Med hvilke briller kan vi lese pinsetekstene?
Jeg tror mange av oss leser bibeltekstene som om det er teologiske foredrag vi skal holde. Tenk om vi heller kunne lese dem slik seilbåteierne leser bevegelsen på skyene i horisonten før de stikker til sjøs, eller slik som kunstmalere som I.C.Dahl maler vinden. Se maleriet hans, «Bjærk i storm» og se om du kan fornemme noe av vindens kraft i hvordan han får frem at grenene bøyer seg. For noe de ikke kan se. Det er utfra et slikt bevegelsesaspekt tekstene må leses. Fellesskapet, nærværet og livsgleden sitter aldri stille. De strekker seg mot nye opplevelser sammen.
Utdrag fra prekenteksten: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. 25 Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27 Fred etterlatter jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Talsmannen – er Johannesevangeliets vakre uttrykk for hvem Ånden er. Da jeg begynte som prest hadde vi en konfirmantbok hvor helligånden ble kalt «Gud hos oss nå» Det var en bruk av ord som konfirmantene forsto. Pinsen er den høytid hvor Gud er hos oss nå, og gir løfter om at han vil komme til oss for å være der alltid og minne oss om det Jesus har sagt. Hans oppgave er å aktualisere Jesus for oss og det han gjorde i påsken. Da lovte han oss nærvær, fellesskap og glede med ordene «min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir, la ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Det er disse ordene, verdiene, tankene som Ånden har til oppgave å gjenopplive blant oss hele tiden.
Derfor går mine tanker til suffløren ved teateret. Jeg ville ha brukt ham til verktøy for ¨å åpne opp hva pinsedagstekstene egentlig vil ha frem.
SUFFLØREN SKAL SKAPE TRYGGHET
Jeg liker veldig godt å gå i teateret. I løpet av de siste årene er jeg blitt mer og mer opptatt av hvor suffløren sitter. Da jeg var barn la jeg aldri merke til ham eller henne. Det var vel fordi jeg levde meg sånn inn i stykket jeg så på at det ikke falt meg inn at noen kunne glemme det de skulle si. Men nå har jeg levd så lenge at jeg har begynt å tenke over det – ikke bare med tanke på hva som skjer i teateret, men hvordan vi alle kan trenge en sufflør i det livet vi skal leve. I teateret gjør de aldri lenger noen hemmelighet av hvor suffløren sitter. Alle kan se hvordan skuespillerne til tider søker det trygghetspunktet suffløren er for å komme seg gjennom det som livet krever der og da. Tenk om vi kunne være like tydelige på at vi søker Guds veiledning gjennom helligåndens nærvær, når vi er i ferd med å miste både munn og mæle av de slag som livet gir.
La oss derfor hjelpe menighetene våre til å feire Guds nærvær, fellesskapets mulighet,og livets mange gleder når vi i pinsegudstjenestene prøver å å få frem hva hun vil minne oss om.
God pinse!