Hun er Gjøvikjente og ser frem til å være prest i hjemtraktene. - Jeg har blitt fortalt at Ås og Eina har engasjerte og dyktige menighetsråd og ansatte og gleder meg til samarbeid og til å få være en del av et fellesskap som driver mye godt arbeid, sier hun.
Gitte Bergestuen er 56 år, er utdannet sosionom og jobbet 10 år i rusomsorgen før hun ble prest. Etterpå har prestejobben tatt henne rundt i landet, Røst i Nordland, Bodø, Svalbard, Tromsø og sist som vikarprest i Åmot kommune i Sør-Østerdalen. Lengst var hun i Søndre Land der hun var sokneprest i Skute og Fluberg i 13 år. - Noe av det mest inspirerende med å komme til nye plasser har vært å få møte mange frivillige medarbeidere og merke deres engasjement for og tilhørighet til kirke og lokalsamfunn, sier Gitte. Hun vil gjerne være en prest som bidrar til engasjement og tilhørighet.
Bli kjent med flere av prestene våre her
Gitte forteller:
Presteyrket byr på mange og varierte oppgaver. Jeg har ved siden av arbeidet med gudstjenester og begravelser brukt mest tid på trosopplæring. Det er inspirerende å høre at det i Vestre Toten er et solid trosopplæringsarbeid, det ser jeg frem til å ta del i. Samtidig som jeg nå ønsker å fokusere mer på andre sider av menighetsarbeidet.
Min overordnede oppgave er å bidra til at mennesker i alle aldre og ulike livssituasjoner oppdager mer av Gud. Statistikkene viser at stadig flere ikke tror at Gud finnes. Det er sørgelig! Jeg tror ikke helt på tallenes tale, med fare for å være nonchalant mener jeg det er mer tro i folk enn det mange har oppdaget. I veien for oppdagelsene står ofte forestillinger som trenger å bli rokket ved. Jeg tror det ligger noe djupt menneskelig i å søke Gud.
Jeg tenker ofte på hvordan jeg som prest kan legge til rette for gudsoppdagelser. Jeg tror det sjelden er de ekstraordinære opplevelsene som skal til, livet selv er ekstraordinært. Gud er i hvert åndedrag eller som Paulus sier; det er i Gud vi lever, beveger oss og er til. Jesus har vist oss hvem Gud er. I dåpen, nattverden og bibeltekstene om han har vi en stor rikdom. Jeg ønsker å være en forkynner som bidrar til at disse tekstene åpner seg og gir verdifull næring til tro og liv. Jeg vil jobbe systematisk for at flere tar imot dåp og nattverd og jeg vil bidra til samarbeid med kulturliv og ulike samfunnsinstitusjoner.
"Kirken skal være en naturlig og aktiv del av et lokalsamfunn. Å være kirke er å være der livet leves".
Min nærmeste familie bor på Gjøvik og Toten. Det betyr mye å ha dem i nærheten. Vi er ofte sammen og har mye glede av hverandre. Særlig givende synes jeg det er å være sammen med ungene i familien. Deres måte å være på lærer meg mye, Ikke minst om viktigheten av å være nysgjerrig og å være tilstede i det som er. Av gode stunder i livet kommer leken med de små høyt opp på lista.
I løpet av et år sørger jeg for å få tid til ulike kultur og naturopplevelser gjerne i kombinasjon med å være sammen med venner og familie.
Gitte Bergestuen syns det er inspirerende å komme til nye plasser. Her er hun foran kirken på Røst der hun jobbet i tre år. Foto: Marit Dehli-Johannesen / Krigsropet
Faren min kom fra ei fjellbygd i Hjartdal i Telemark og jeg har siden barndommen blitt tatt med på fjellet. Jeg har en forkjærlighet for fjell og jeg liker å være i ulike typer landskap. Etter tre år i den mektige og golde Røstnaturen setter jeg mer enn noen gang pris på roen i naturen i Innlandet. Det å få oppleve kontraster i livet skjerper evnen til å sette pris på det som er her og nå. Kontrastene gir mening til hverandre. Når livet innimellom blir litt ensformig så finner jeg på noe som bryter opp i det. Jeg liker å lære meg nye ting, møte nye folk og steder.
- mars startet hun som sokneprest i Eina og Ås i Vestre Toten.
Hun vil bruke den første tiden i jobben til å gjøre de oppgavene som venter og bli kjent med nye folk. Det gleder hun set til! - Og så får tiden vise hva vi finner på sammen, smiler hun lurt.