Det er alle slags folk han kommer i kontakt med når han klipper plen, graver graver, eller gjør annet arbeid på kirkegården. Håvard Amlie er kirketjener i Ås på Vestre Toten. Han jobber i kirka, men har arbeidsklær og er en helt alminnelig fyr.
Han har erfart at folk syns det er lett å spørre om praktiske ting. Når han opplever at de har mer på hjertet, viser han at han er åpen for å lytte.
- Folk har behov for å prate om hva som helst, litt etter stemningen og hvor i prosessen de er, i forhold til hva slags menneske de har mista. Det kan være ei skrøne som er artig, men likevel godt å fortelle, eller det kan være om det i det hele tatt fins noen Gud, og om vi får se hverandre igjen.
Under artikkelen kan du lese mer om om kirketjenerens oppgaver.
Håvard har ingen svar på hvorfor livet er så brutalt. De blir som regel bare enige om at sånn er det.
Han trodde ikke jobben skulle inneholde så mye samtaler, men han synes det er givende. Med et smil sier han at han ikke kan konkurrere ut sine geistlige kolleger, men opplever at han ser seg sjøl som et av flere treffpunkt en sørgende kan ha. Etterhvert som han er blitt eldre og har opplevd sorg i eget liv, har det også blitt enklere for ham å forstå åssen folk har det.
- Jeg håper at folk skal føle seg vel sammen med meg. Kjenne at det var fint å gå på kirkegården i Ås. At graveren er en blid og hyggelig kar, og at dette smitter tilbake.
- Hvis folk føler at her er det godt å være, her har de det godt med seg sjøl. Hvis folk føler det slik, er jeg fornøyd, sier Håvard Amlie.