Georg Hille så på alle medarbeidere som like og likeverdige. Det fulgte naturlig av hans kirkesyn – og hans menneskesyn. De ulike medarbeidere har forskjellige oppgaver som alle er like viktige. Tjenestedifferensiering var en praktisk arbeidsfordeling.
Hele menigheten er og skal være på samme nivå. Han mente det var forbi med den tid da prestene kunne stå i en særstilling som kirkelige ansatte. Han uttalte bl.a.:
«Det som i min tid preget bispedømmet, var at tjenestedifferensieringen begynte å slå ut rundt omkring i menighetene. Vi fikk nye ansatte og nye tjenester. Dernest ble prestefellesskapet ble lagt stor vekt på. Prestene var på mange måter revet ned fra sin pidestall. De var blitt mer lik alle andre. Mange av oss mener at dette har vært en riktig utvikling. Men noen prester synes kanskje at de er blitt skjøvet litt for langt mot likestilling.
Tannhjulet var det bilde han gjerne brukte: alle tennene må være like store. Dersom ett er større – eller ett mangler – fungerer ikke tannhjulet. Dette ble ikke sagt med bakgrunn i en mer produktivitetsfremmende tilnærming, dvs. at en organisasjon skal fungere mest mulig effektivt for å produsere mest mulig – jo, det også! Men det ble sagt ut fra et menneskesyn: alle har samme verd, alle er like og alle er like viktige.
Kanskje var det dette og praktiseringen av dette som ble noe av det mest karakteristisk ved Georg Hille som biskop.