Tekst: Sigbjørn P. Kiserud Foto: Leif Ingvald Skaug
Han har selv holdt omkring 20 begravelser siden midten av mars, da det ble innført strenge begrensninger på hvor tett man kunne være på hverandre, og hvor mange som kan være til stede ved arrangementer.
– Midt i den vonde sorgen har dette vært en tilleggsbelastning, det at man ikke får gjøre mye av det man vanligvis gjør i en sorgperiode; man er tett på hverandre, man håndhilser, klemmer og man er til stede for å vise støtte. Det er klart at pårørende opplever at det er ekstra vondt.
Han tror det også er vanskelig for de nærmeste pårørende å bestemme hvem som får være med eller ikke være med i gravferden.
— En del kjenner også på en sorg over at en ikke fikk vært nær den som er død i den siste tiden før hun eller han døde. Det var sparsomt med klemmer og nærkontakt kanskje før helt på det siste.
Begravelser via nett
Han sier det har vært spesielt å se luftige kirkebenker med mennesker som sitter spredt rundt i et stort kirkerom. Og han vet at det altfor ofte er mange mennesker i lokalsamfunnet som ville vært til stede for å vise omsorg til de aller nærmeste, men som nå må nøye seg med å se begravelsen via film på internett.
– Det er leit, samtidig tror jeg at det for mange har vært fint å få være med via internett, selv om man ikke har kunnet være fysisk til stede. Det har vært positivt.
Trenger støtte
Han tror de aller nærmeste betyr mer nå som samfunnet er mer lukket.
– Man må støtte seg enda mer på dem man deler tak med, eller dem som er i den nærmeste omgangskretsen.
For presten er ikke i tvil om at det å sørge og å ta avskjed betyr mye.
– Det handler om å få dele gode minner, og få en felles avskjed. Man får rent fysisk følge den avdøde til graven.
Det kan bety mye for de pårørende å føle at man har lokalsamfunnet i ryggen når man er inne i en tung tid.
— Mange har ikke kunnet ha tradisjonelle minnesamvær i denne tiden. Derfor har vi også vært ekstra opptatt av å gi plass til å kunne dele minner som en del av gravferdssermonien i kirka, tror Torbjørnsen.
Vis omsorg
Torbjørnsen sier det er én ting han er spesielt opptatt av nå. Det er at folk skal huske når noen rundt dem mister noen de er glad i.
– Ikke glem dem som har mistet noen i denne tiden. Jeg tror vi altfor ofte kan tenke at man er ferdig med sorgen etter gravferden. Men nå er det spesielt viktig at vi gir hverandre oppmerksomhet. Om det er en begravelse man ikke kunne gå i, er det ekstra viktig at vi gir oppmerksomhet og omtanke på andre måter. Det kan for eksempel være gjennom å sende en blomst, ta en telefon, eller snakke sammen på andre måter. Husk at det kan bety mer enn man selv tenker.
Hans oppfordring er tydelig:
– Ta kontakt med dem du vet at er inne i en tung periode fordi de har mistet noen.
Teksten er hentet fra magasinet Kime, et magasin fra Den norske kirke i Indre Østfold.
Prestens tre råd i sorgen
1. Man må gi seg selv anledning til å sørge på den måten det oppleves naturlig for deg. Tillat deg selv å være den man er. Behovene våre er individuelle og ulike.
2. Jeg har tro på samtale og det å snakke sammen. Ta tid til å snakke med dem som står rundt deg om den avdøde, og hvilke minner dere har.
3. Snakk gjerne med noen som jobber i kirken. Kirken er opptatt av å legge til rette for samtaler i fortrolighet. Her finnes prester, diakoner og andre ansatte som kan ta imot samtaler med deg enten på telefon eller ved å møtes. Det kan oppleves som en styrke å kunne snakke med noen litt utenfor familien.