«Jeg husker at med hun yngste, så hadde presten med litt av vår historie da han skulle preke om oppstandelsen. Det glemmer jeg aldri, for det var så sterkt å bli dratt inn i noe så viktig»
Utsagnet er fra ferdigstilt i desember 2021. Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke på hvilken bakgrunn gjør folk valg av dåp eller ikke dåp? Og hvordan kan vi som kirke møte dette, slik at flere opplever dåp som et naturlig valg? Hvilke fysiske og digitale kontaktpunkter bør lages? Hvilke funksjoner de bør ha og når de er nyttige for hvem?
Stilte spørsmål
Prosjektet brukte tjenestedesign-metodikk for å undersøke dette. I samarbeid med firmaet Sopra Steria snakket vi med omkring 35 personer i ulik alder og livssituasjon, alle tilknyttet Borg bispedømme. Vi spurte dem spørsmål som «Hva slags forhold har du til Den norske kirke?» og «kan du si noe om hvordan dere bestemte dere for å døpe barnet?» «Kan du huske sist gudstjeneste du var på som det var dåp i? Hvordan var det?» I tillegg til disse samtalene besøkte prosjektgruppa ulike arrangementer som dåpsgudstjenester, babysang og dåpssamlinger.
Prosjektgruppa bestod av prosjektleder Åshild Moen Arnesen, assisterende stiftsdirektør i Borg Karianne Hjørnevik Nes, sokneprest i Drøbak og Frogn Dag-Kjetil Hartberg, kirkeverge i Moss Bård Bårdsen, kommunikasjonsrådgiver i Kirkerådet Kjetil Bondevik og saksbehandler og daglig leder i Søndre Follo Linda Janson-Haddal. I tillegg deltok tre tjenestedesignere fra Sopra Steria, Stine Karlsen, Ida Lahm og Tord Stenstadvold.
Tidlige observasjoner
Midtveis gjorde gruppa seg tre tidlige observasjoner. Det første gikk på at kirken oppfattes som én. Respondentene skilte ikke mellom Den norske kirke lokalt og nasjonalt, eller om det var snakk om Den norske kirke eller andre kirkesamfunn. Det ble også tidlig klart at dåpssamtalen er viktig – kanskje viktigere enn vi tror. Dåpsforeldre oppfatter dette møtet med kirken som betydningsfullt og hadde forventninger. Den tredje tidlige observasjonen gikk på at kirken er også viktig for ikke-medlemmer. Dette funnet dreide seg om at de som ikke var medlemmer av Den norske kirke, også opplevde at kirkens tilstedeværelse i lokalsamfunnet som kulturaktør og verdiformidler, var positivt.
Ti hovedfunn
Alle samtalene og observasjonsmøtene ble kartlagt og kategorisert. Kartleggingen ble destillert til ti funn, som alle skulle være observert fra flere respondenter. Slik unngikk vi at enkeltfunn ble gjort viktigere enn de egentlig var.
De ti funnene var:
- Flere informanter forteller at de føler usikkerhet, skam og følelse av utilstrekkelighet fordi de ikke er i kirken ofte, og at de ikke er gode nok for kirken.
- Praktisk organisering utenom det som skal foregå i kirken på dåpsdagen er for mange et stressmoment.
- Respondentene etterspør fleksibilitet i systemet når de melder opp til dåp.
- Noen foreldre mener at barna bør få velge selv. Dette arter seg både ved at de velger å døpe, og at de velger å ikke døpe.
- Dersom det første barnet er døpt, er valget gjerne tatt for kommende barn.
- De fleste døper barn som spebarn, selv om det ikke er noen fasit for hvor gammel man kan være når man blir døpt.
- Mange informanter opplever Den norske kirke som traust og kjedelig, og identifiserer seg derfor ikke med dem. Dette kan føre til at noen velger andre kirkesamfunn.
- Flere informanter gir uttrykk for at de tror at Frikirken og andre kirkesamfunn har flere aktive medlemmer lokalt enn Den norske kirke, og at det sosiale derfor er å foretrekke her.
- Et godt forhold til Den norske kirke – og lysten til å døpe barnet sitt – starter allerede i barnealder og forsterkes gjennom en god konfirmanttid og godt ungdomsarbeid.
- Dåpssamtalen er viktige enn vi tror.
Ni konsepter
Utfra disse ti funnene jobbet prosjektgruppa med hvordan vi kan møte disse utfordringene. Konkret ble det laget «Hvordan kan vi…»-utsagn, som «Hvordan kan vi møte utfordringen med at respondentene etterspør fleksibilitet i systemet når de melder til dåp?». Det ble derfra utformet ni mulighetsområder:
- Babysang med prat om dåp i etterkant
- Dåpssamtale slik du ønsker det – på kontoret, hjemme, dåpssamling, på kafe
- Mulighet til å velge friere hvilket tidspunkt dåpen skal foregå på
- Velge musikk og skreddersy program i tilknytning til dåpshandlingen
- Si noen ord om dåpsbarnet under gudstjenesten
- Tilby praktisk hjelp til organisering av dåpsfesten
- Legge til rette for nettverk for dåpsforeldre også etter dåpen
- Personlig oppfølging av dåpsbarnet, for eksempel bursdagskort
- Den digitale dåpsreisen utvides og forenkles – slik at det er enkelt å velge tid og sted
Prosjektgruppa tok da med disse ni konseptene ut for å teste. Noen fra gruppa dro for eksempel på en babysangsamling, og snakket med noen av foreldrene etter samlingen. Foreldrene ble bedt om å gi respons på konseptene – hvordan ville det for eksempel vært for dere om det ble lagt til rette for en prat om dåp i etterkant av babysangen?
Ny kunnskap ga altså mulighet til å svare på det som opplevdes som utfordringer eller hindringer til å melde til dåp. Prosjektgruppas foreløpige hovedfunn var at fleksibilitet er nøkkelen til en god opplevelse, og at de fleste konseptene ble godt mottatt, dersom det ikke føltes påtrengende for foreldrene.
Prosjektet er nå på vei inn i en ny fase. Oppfordringen går nå videre til menigheter, staber, folkevalgte i Borg: Hvordan kan vi møte våre slik at rekrutteringen til dåp styrkes? Hva kan vi gjøre hos oss, i vår menighet, hva kan vi teste? Og hva ble resultatet etter testing en periode?
Det er utarbeidet ressursmateriale på bakgrunn av funnene i Dåpsreisen til bruk i menighetene.