I slutten av juni og første uken av juli 2020 spurte vi 775 medlemmer om deres erfaring og opplevelse med digitalt innhold fra Den norske kirke. Samtidig spurte vi alle fellesråd om hva de hadde gjort digitalt før og under Coronaperioden fram til juni 2020. Det var om lag 18 av 28 fellesråd som svarte. Svarene har vært verdifulle for oss i arbeidet med å støtte og videreutvikle arbeidet med digital kirke.
Digital revolusjon over natten
På kort tid snudde menighetene i Borg seg rundt våren 2020, 90 % av menighetene hadde ikke produsert noe før våren 2020, mens 90 % har produsert noe i løpet av våren 2020.
Litt om medlemsgrupper definert etter tro og kontakt med kirken
Siden vi har en stor medlemsmasse er det viktig å definere ulike målgrupper så vi kan målrette kommunikasjonen vår bedre. De ulike gruppene defineres etter hvordan medlemmene svarer på spørsmålene Tror du på Gud? og Hvor ofte har du vært i kirken det siste året? Den grønne gruppen er på 20 % slik som i 2018. Vi ser at siden medlemmene generelt ikke har vært like ofte i kirken (ikke konfirmasjon og begravelser det siste kvartalet) og noen flere tviler (jeg tror av og til på Gud og av og til ikke), beveger fordelingen seg 3 % fra den gule gruppen til den røde i forhold til resultatene fra 2018. Coronatiden bidrar til å understreke behovet for å utvikle en indikator som er mer uavhengig av fysiske besøk eller også rommer digitale møtepunkter.
Vi ser også at det er aldersgruppen mellom 15-39 som har minst andel grønne medlemmer, den gule gruppen er ganske konstant i alle aldersgrupper. Den røde medlemsgruppen er størst i de yngre aldersgruppene. Det er signifikante forskjeller mellom den yngste og den eldste aldersgruppen i tros-spørsmålet. Det er flest eldre som er helt sikre på at Gud finnes, og flest yngre som er helt sikre på at Gud ikke finnes. Det er ingen forskjeller mellom aldersgruppene på svaralternativet jeg tror av og til på Gud og av og til ikke.
Plutselig kirke overalt i sosiale medier?
Da nedstengningen var et faktum hev menighetene seg rundt og publiserte innhold i sosiale medier. For mange virket det nesten som det ble for mye: «Siden min er full av kirkestoff», Nå er det nesten for mye kirkestoff» og «det er helt fantastisk med så mange flotte gudstjenester, andakter og konserter jeg har fått delta på i kirken i denne perioden», var utsagn vi hørte. I undersøkelsen i 2018 var det 1 av 10 som hadde mottatt informasjon fra Den norske kirke på sosiale medier. I juni 2020 var tallet steget til 1 av 3.
Det er jo en stor økning, men det overrasker også litt, er det ikke flere som har sett kirkestoff? Det var jo fullt av kirkestoff, hvordan har noen unngått å se kirkestoff i denne perioden? Fenomenet kalles filterbobler.
Resultatene forteller oss at det er de som følger kirken og som liker kirkestoff som har sett innhold fra kirken i denne perioden, 34 % av den grønne medlemsgruppen har sett innhold fra kirken ukentlig og månedlig. Mens medlemmer i den gule og røde gruppen ikke følger kirken på sosiale medier og får ikke opp kirkestoff i feeden sin, de har sett innhold fra Dnk månedlig eller sjeldnere. Bare 6- 8 % av de gule og røde gruppene har sett innhold fra Dnk månedlig eller ukentlig.
Det er algoritmene til Facebook og Instagram som styrer hva du ser i sosiale medier. Disse baserer seg på hva du liker og engasjerer deg i på Facebook, og styrer også i hvor stor grad innhold som du publiserer vises for andre. Innholdet i digital kirke utfordrer oss fordi kanalene har andre rammer og en annen dynamikk enn den vi kjenner fra våre vanlige formidlingsarenaer. Vi kan ikke lenger basere kommunikasjonsarbeidet på våre egne erfaringer, men må sørge for å innhente og sjekke resultater og statistikk som er tilgjengelig på våre administrasjonssider i sosiale medier.
Det som overrasket oss mest var at vi så at flere av menighetene og fellesrådene publiserte innhold som var laget for de gule og røde gruppene - trodde vi. Resultatet viser at den grønne boblen vår er veldig sterk. For å nå de gule og røde må vi virkelig jobbe med en annen type innhold og vi må jobbe mer målrettet og betale for fremming(betale for plassen) for å nå dem på sosiale medier. Kirkevergen i Sarpsborg sier det slik; jo mer grønt innhold vi publiserer og jo mer positivt de grønne responderer på det vi publiserer jo vanskeligere blir det å nå de gule og røde medlemsgruppene. Den grønne filterbobla er virkelig sterk for oss som kirke.
6 av 10 som så innholdet var fornøyde
Sosiale medier utfordrer oss fordi vi skal lage innhold for andre som ikke tenker som oss. Vi skal tilpasse oss språk og utforming som står litt fjernt fra de lange tradisjonene vi bygger på i de kirkelige handlingene. Der har vi mange ben å fordele vekten på, musikken, liturgien, rommet og utsmykningen der, og ikke minst det som oppstår av assosiasjoner i den enkelte som går inn i et kirkerom. Som digital kirke står vi mer nakne, uten alle støttene. Vi må være rett på, rett til kjernen. Vi har kort tid å fortelle folk hvorfor de skal stoppe ved vårt innhold.
Det er derfor all grunn til å være fornøyd med at så mange er fornøyde med innholdet de har sett fra Dnk. Akkurat som i spørsmålet om hvor ofte de har sett innhold er det interessant å se at tilfredsheten er en funksjon av hvilken medlemsgruppe man tilhører. Det er flest fra den grønne gruppen som er fornøyd, og færrest fra den røde gruppen.
Når det gjelder alder er det interessant å se at den gruppen som har flest fornøyde er aldersgruppen 40-49, det er den gruppen som tror minst og er lite i kirken ellers. Hele 71 % av aldersgruppen 40-49 er fornøyd med innhold de har sett, mot 42 % av de yngre og 65 % av 60 + gruppen. Kan dette gode resultatet fortelle oss at vi er gode å lage innhold til de som er på samme alder som oss? Hvilken aldersgruppe er det som lager mest innhold for sosiale medier i menighetene våre?
Hvilke kanaler har medlemmene sett kirken i?
Det er Facebook som er den kanalen flest har sett innhold fra Dnk på (23 %). Men også nettsider (9%) og TV nasjonalt (14 %) er viktige kanaler. Det er interessant å se at også unge får innhold fra kirken på Facebook. I gruppen unge 15-39 år er det 28 % som har sett innhold på Facebook, mens i gruppen eldre 40-60 + er det 20% som har sett innhold på Facebook. Flere ansatte forteller at selv om de eldre er mer aktive med likes og kommentarer får de unge med seg innhold uten å vise det gjennom engasjement. Som antatt tidligere viser også dette spørsmålet at det er de grønne som får mest innhold fra kirken på Facebook. 42 % av de medlemmer fra den grønne gruppen mot henholdsvis 21 og 12 % fra gul og rød gruppe har sett innhold fra Dnk på facebook.
Hva slags innhold har medlemmene sett?
Det enkle svaret er at de har sett det menighetene har publisert. I undersøkelsen til fellesrådene spurte vi om hva slags innhold som var delt. Gudstjenester, andakter, korte oppdateringer og musikk/konserter er innholdet som er mest publisert. Det er det samme som er det oftest sette innholdet blant medlemmene.
I Borg oppfordret vi fellesrådene til å bruke fellesråds/kommunesider til å nå ut til flest mulig. Det synes på statistikken. Hele 41 % av medlemmene har sett innhold fra Dnk i kommunen sin, det er mer en gjennomsnittet for Stavanger og Hamar. 1 av 4 har sett innhold fra menigheten sin, mens 2 av 10 har sett innhold fra nasjonalt nivå, omtrent like mange som har sett innhold fra enkeltpersoner som jobber eller er frivillige i Dnk. Man kunne tenke at sosiale medier gjør tilhørighet til lokal menighet overflødig, men resultatene kan indikere slik mange menigheter mener, at innhold fra lokalmenigheten er viktig også i sosiale medier.
Medlemmene ønsker fortsatt digital kirke
En av fire medlemmer ønsker mer digital kirke etter koronaperioden. 62 % av den grønne gruppen ønsker fortsatt digital kirke, og også 45 % fra den gule gruppen gir uttrykk for mer digital kirke. Rundt halvparten av medlemmene i aldersgruppen 40-59 ønsker videreføring av digital kirke. Dette er viktig informasjon for de menighetene som fortsatt er usikre på om de skal videreføre digital kirke etter korona. Som vi har sett i andre undersøkelser er det den unge aldersgruppen som har vært mest ensom i koronaperioden. Svarene på spørsmålene som er markert med kakestykker viser at det er hvilken medlemsgruppe du tilhører som avgjør hvor positiv eller negativ du er.
Kirkens tilstedeværelse på digitale medier er viktig
Digital kirke kan være så mangt. For noen handler det om en ny kanal for å formidle eksisterende virksomhet I lokalkirken på. For andre er sosiale medier en måte å utvikle ny virksomhet for medlemsgrupper som ikke er så ofte i kontakt med Kirken. Digital kirke kan handle om å være der folk er, om å forkynne evangeliet på nye måter, om å nå flere medlemsgrupper, om å skape relasjon og øke oppslutning, om å være relevante på flere måter og om å sette ord på det som er viktig for folk på flere måter.
Vi ser at mange menigheter og fellesråd arbeider med de samme utfordringene som digital kirke gir:
- Hvem skal lage innholdet?
- Hva slags innhold skal vi lage for de ulike målgruppene?
- Hvordan skape aksept for ulike virksomheter på ulike kanaler i lokalkirken?
Ledere får nye fagområder som skal ledes og må jobbe bevisst som ledere for å støtte ansatte som skal jobbe strategisk med å tenke nytt og utradisjonelt og våge å være annerledes som kirke i lokalsamfunn, i kirkebygget og i sosiale medier. Vi spurte fellesrådene om medarbeidere har digital kirke som del i sin arbeidsbeskrivelse, en ganske stor andel av fellesrådene har ansatte med særskilt ansvar for digitale medier.
Borg bispedømmeråd vil gjennom Kommunikasjonsløftet fortsatt bidra til å støtte menighetene i det viktige arbeidet med digital kirke.