Kirken bidrar med flere milliarder på kulturfeltet

  Årlig verdiskapes det 1 milliard kroner fra kulturaktivitetene i kirken.

  – Den norske kirke er en landsdekkende kulturaktør med bygg, kunst, instrumenter, musikere, formidlere og frivillige. Det er spennende å for første gang se hva dette er verdt i kroner og øre for det norske samfunnet, sier Harald Hegstad, leder i Kirkerådet. 

De store summene det er snakk om kommer frem av en fersk rapport om folkekirkens verdiskaping på kulturfeltet, som ble offentliggjort torsdag 14.11. Nederst på denne siden kan du åpne og lese rapporten i sin helhet. 

Kirken - en stor kulturaktør

Den norske kirkes samfunnsøkonomiske bidrag til kultur og kulturarv er tallfestet til 4,3 milliarder kroner årlig. Hegstad mener rapporten viser hvilken rolle kirken har som kulturaktør:

– Kunst, musikk og kultur er viktige elementer i et lokalsamfunn. De skaper fellesskap, tilhørighet og beveger noe i mennesker. Denne rapporten løfter frem det store arbeidet som skjer i landets menigheter og kirkebygg og får frem kirkens rolle som formidler og kulturaktør i lokalsamfunnet.  

En tiendedel av statens kulturbudsjett

Rambøll Management Consulting har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Den norske kirkes bidrag innen kultur og kulturarv. Det er første gang en slik rapport har blitt utarbeidet.

Av den totale verdiskapningen på 4,3 milliarder kroner, utgjør kirkebygg 3,3 milliarder og kirkens øvrige kulturvirksomhet rundt 1 milliard hvert år.

– Når vi vet at statsbudsjettet i 2022 satte av totalt 10 milliarder til kulturformål generelt, er det interessant at verdiskapningen av kirkens kulturaktiviteter tilsvarer en tiendedel av dette, påpeker Hegstad.

Rapporten omfatter både musikk, språk, litteratur, samisk kulturliv, bygg, arkitektur, visuell kunst, turisme og kulturfrivillighet.

Jon Martin Sjøvold i Rambøll Management Consulting forklarer at de økonomiske beløpene i rapporten kan være høyere:

– Rapporten bruker både kvalitative og kvantitative metoder for å gjøre beregningene. Flere av tallene er usikre og summen på 4,3 milliarder kroner årlig er derfor et konservativt anslag. Vi har heller ikke sett på ringvirkninger, så det er grunn til å tro at det reelle tallet er høyere.

Verdsettingen oppsummeres i rapporten slik:

Rapporten har også vurdert samisk kultur og kulturarv. Det er ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere dette økonomisk, og derfor er det gjort en kvalitativ vurdering av dette. På en skala fra 1 til 9, der 9 er det mest positive, blir kirkens arbeid med samisk kultur og kulturarv vurdert til 7.