(Av Karina Lein, kommunikasjons- og informasjonsmedarbeider i Nidaros domkirke og Vår frue menighet)
Søndag 10. mai innsettes Olav Fykse Tveit som preses og ledende biskop for Den norske kirke. Preses er biskop i Nidaros bispedømme, med Nidaros domprosti som sitt særlige tilsynsområde.
Denne vårdagen i mai, skulle i utgangspunktet katedralen fylles med mange spesielt inviterte. Representanter for kirke-Norge, kongehuset, familie og venner fra inn- og utland. På grunn av koronapandemien blir det nå atskillig færre til stede på denne helt spesielle dagen.
– Kona mi skal være med, men ikke barna og barnebarna slik planen opprinnelig var, forteller Tveit.
Han er glad for at gudstjenesten overføres direkte på NRK2 og P1, slik at alle de som egentlig skulle vært til stede kan følge med.
– Alle følger et kall
Tveit gleder seg til gudstjenesten. Gleden blander seg med spenningen i kroppen. Han har fulgt forberedelsene, og er sikker på at den blir fin. Ikke minst gleder han seg over den flotte musikken han vet vil fylle Nidarosdomen også denne dagen.
– Musikk er viktig for oss, ikke minst i kirken. Nidarosdomen har jo så mye flott å by på i så måte, sier Tveit.
– Jeg har fått et kall, gjennom at kirka har valgt meg til å fylle en slik oppgave. Søndag er en bekreftelse på at jeg følger dette kallet fra Gud, hva det innebærer og hva jeg skal fylle det med, sier Tveit.
Han definerer også kallet som en oppgave der han skal gjøre noe for andre mennesker.
– Alle som er satt til en oppgave, enten det er å gjøre noe for familien, eller samfunnet, følger et kall. Jeg ser det slik at Gud gjennom et kall ber oss alle til å utføre ulike oppgaver til gagn for helheten, sier Tveit.
– I kirka bruker vi begrepet kall oftere enn ellers i samfunnet. Her er det veldig tydelig at dette er noe jeg blir bedt om å gjøre. Å si ja til dette kallet oppleves som fint, det er fint å føle seg så velkommen, legger han til.
Guds kjærlighet
Som biskop og preses blir Olav Fykse Tveit den øverste leder for alle prestene i Den norske kirke. Samtidig ønsker han å bety noe, også for «mannen i gata».
– Jeg tenker mye på det. Å bli biskop er en forlengelse av det å være prest. Selv om dette blir en annen plattform, blir innholdet mye av det samme; å bringe Guds kjærlighet ut til alle, sier Tveit.
– Hva er Guds kjærlighet for deg?
– Først og fremst er den det at jeg har fått livet, at jeg er skapt. Å være til med alt hva det innebærer, ikke minst med mine relasjoner til andre mennesker, familie og venner. Gjennom Jesus, vår frelser og vår venn, knyttes vi til livets kilde; jeg tror på at Gud elsker meg og alle mennesker. At Gud elsker alle mennesker, er et flott, grenseløst budskap, et budskap uten noen begrensinger.
Tveit viser til at søndagens evangelietekst, Johannes 15,1-9 Det sanne vintre.
– Jeg tolker den som et budskap på at våre liv skal bære frukt. Den stiller spørsmål ved om hvordan det kan komme noe godt ut av våre liv. Blir vi værende i Guds ord, kan det skje. Dette er noe som er gitt oss, og for meg er det et flott perspektiv, sier Tveit.
– Hvilke tanker gjør du deg for å nå flere enn de som er «fortrolig» med det kirkelige språket?
– Jeg tenker mye på hvordan flest mulig skal forstå hva jeg sier, og at det samtidig skal bety noe for dem. Jeg forsøker å tenke meg inn i ulike situasjoner mennesker kan være i og hva som kan være verdt å høre for dem. Når jeg forbereder en tekst, stiller jeg meg selv spørsmålet om dette er en beskrivelse på det allment menneskelige. Samtidig ønsker jeg å si noe om hvorfor Gud er viktig for meg.
Ser for seg tre mennesker
Når han forbereder en preken, ser han for seg konkrete personer.
– Jeg ser for meg tre mennesker som jeg tror vil komme for å høre på, og hvilke eventuelle tanker, spørsmål og problemer de måtte ha. Hva ville jeg ha snakket med dem om? I det videre arbeidet med prekenen samtaler jeg på en måte med dem, forteller Tveit.
Som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, verdens største økumeniske organisasjon med over 350 kirkesamfunn, er han vant til å snakke til forskjellige folk ut i verden. Han har snakket til millioner av mennesker, statsledere og lokalbefolkning.
– For å nå ut til dem, måtte jeg være sammen med dem, snakke med dem og høre på hva de var opptatt av - nettopp for å kunne holde en preken som betydde noe for dem, viser Tveit til.
I forberedelsene til en preken tenker han for eksempel også på at det kan være noen som er syke og sårbare som vil høre på.
– Hvordan virker det jeg sier på dem? Gjør det dem mer deprimert, eller gir det dem håp? Jeg tenker også på at det kan være unge mennesker som skal høre på meg. Kanskje lurer de på hva dette er for noe, hva det handler om? Jeg ønsker å snakke folkelig, sier Tveit.
Slik vil han fortsette å forberede seg også til prekener i Nidarosdomen.
– Hit kommer jo mange med ulik bakgrunn. Og nå på søndag vil jo gudstjenesten overføres på TV og radio til enda flere. Både i Norge og i utlandet kan folk med mange forskjellige bakgrunner følge den, sier Tveit.
– Blir litt taus
Han gleder seg til å få være enda mer i Nidarosdomen.
– Den er et annerledes rom å være inne i, atmosfæren er helt spesiell. Jeg blir litt taus med det samme jeg kommer inn der, opplever Tveit.
I slutten av februar i år, skulle hans avskjed i Kirkenes Verdensråd markeres. Da skulle også hans etterfølger være valgt. Koronapandemien satte en stopper for det.
– Å forlate skuta jeg hadde ledet i ti år slik, var utilfredsstillende. Etter hvert gikk det opp for meg hvor ille denne pandemien kom til å bli, ikke minst for land som ikke har samme økonomiske trygghet som Norge. Land der folk for eksempel er avhengige av å stå på markedet for å selge sine varer hver dag for å ha noe å leve av. Denne globale krisen som også vil utfordre samholdet mellom nasjonene, fremstår for meg i dag som det tyngste perspektivet, sier Tveit.
Vel hjemme i Norge ble hverdagen slik som den har vært for alle andre.
– Jeg må forholde meg til at de som blir smittet, kan bli alvorlig syke. Familien har vært isolert fra hverandre. Vi kan ikke besøke svigermor på sykehjemmet. Jeg kunne ikke gå i begravelsen til min gode venn, salmedikteren Svein Ellingsen. Samtidig ser jeg en krevende hverdag for barna, som skal skjøtte arbeidet sitt samtidig som barna skal passes på, sier Tveit.
Han ser også hva kirka har betydd for folk i denne tiden, og synes det er flott at den har nådd ut gjennom digitale kanaler. Samtidig understreker han også kirkas praktiske rolle under denne og andre kriser gjennom blant annet å handle for og bringe mat hjem til folk.
Heie på favorittlaget
Olav Fykse Tveit bor opprinnelig på Ås, men disponerer nå en leilighet i Trondheim og ser frem til å tilbringe mer tid her. Han ser frem til det gode fellesskapet med kollegaer i Nidaros domprosti. I tillegg gleder han seg til gjensynet med Lerkendal og favorittlaget RBK.
– Forhåpentligvis kan jeg også slå av en prat med Ivar Koteng. Han gikk jeg på skole sammen med i Åfjord, der jeg bodde fra jeg var sju til 13 år, smiler Olav Fykse Tveit.
Søndag 11. mai klokken 11.00 kan du se bispevigslingen på NRK2 eller høre den på P1.