I denne fortellingen finnes forventning og skuffelse, fellesskap og ensomhet, manipulering og sårbarhet, lengsel og svik, politisk spill, forakt og brutalitet, fortvilelse, sorg, angst og død. Og kjærlighet. Det er ytterpunktene i spennet som menneskelivet rommer.
Kirken feirer påske fordi Gud vet og selv kjenner hva det er å være menneske, og har skapt oss til et liv i håpet om at kjærligheten er sterkere enn døden.
Når begynte man å feire påske?
Kirkens påskefeiring har røtter i den jødiske feiringen av pesach (2. Mosebok kapittel 12, vers 13). Pesach betyr ´å gå forbi´, og viser til fortellingen om da israelittene ble reddet ut av slaveri i Egypt. Jesus og disiplene feiret pesach med et måltid, som er blitt til kirkens feiring på skjærtorsdag og den nattverd som feires i kirkens gudstjenester.
Hva betyr de ulike dagene i påsken?
Kirken feirer påske fra palmesøndag, gjennom det som kalles den stille uke med skjærtorsdag, langfredag og påskenatt, frem til den store feiringen av oppstandelsen på påskedag.
- Palmesøndag i stille uke: Palmesøndag er feiringen av at Jesus red inn i Jerusalem på et esel, og mange hilste ham med palmeblader. Palmesøndag feires siste søndag før 1. påskedag. Les mer om palmesøndag her.
- Skjærtorsdag i stille uke: Jesus vasker disiplenes føtter og spiser påskelam sammen med dem. I det måltidet innstiftes nattverden som feires i kirkens gudstjenester. Les mer om skjærtorsdag her.
- Langfredag i stille uke: På langfredag markerer kirken at Jesus ble korsfestet og døde. Les mer om langfredag her.
- Påskeaften i stille uke: Påskeaften er ingen helligdag, og er dagen før påskedag. På denne dagen markeres det på en stille måte at Jesus lå i graven.
- 1. påskedag: Påskedag, ofte kalt første påskedag, markerer kirken Jesu oppstandelse. Dette er også det som feires hver gudstjeneste i kirken. Les mer om 1. påskedag her.
- 2. påskedag: I norske kirkesamfunn feirer man denne dagen til minne om at den oppstandne Jesus viser seg for disiplene. Les mer om 2. påskedag her.