TRANMÆLFOREDRAG 14.09.24.
Av prost Dagfinn Thomassen, styreleder i Kirkens SOS, Trøndelag
Kjære alle sammen!
Mange takk for tildelingen av Tranmælprisen for 2024. Kirkens SOS er svært glad, takknemlig og stolt for at dere har funnet oss verdige til denne. Det fyller oss også med ytterligere forpliktelse til å være lyttende ører til mennesker i livskriser.
Kirkens SOS er en frivillig, landsomfattende og livssynsåpen organisasjon som feiret sitt 50-års jubileum i år. Sentret her i Trøndelag er av noe yngre dato. Vi har holdt på i nærmere 40 år og dekker hele Trøndelag. Senteret er bemannet av 75 frivillige medarbeidere som svarer både på telefon og på chat. I fjor besvarte senteret her mer en 10000 samtaler. På landsbasis er vi ca. 1000 frivillige og besvarte mer enn 160000 anrop og meldinger. Vi vet at for noen av disse gjorde vi en forskjell. Innringerne strever med ensomhet, angst, depresjon og fysiske utfordringer. Av de som henvender seg på chat er bortimot 50% relatert til selvmord og selvmordsproblematikk. Det var registrert hele 693 selvmord i Norge i 2023. Dette var det høyeste tallet sidden 1988
Vi lytter videre nå til et par-tre tilbakemeldinger fra de som kontakter oss:
- Selv om mørket bærer sitt preg, finnes lyspunkt som er med å gi håp. Denne drivkraften finner jeg hos Kirkens SOS.
- Takk for hjelpen. Dere har fått meg til å smile igjen, og jeg har valgt livet på nytt. Takk for at dere lyttet da ingen andre gjorde det. Takk for at dere tok telefonen da ingen andre gjorde det. Dere var lyset i mørket. Dere reddet livet og meg. Tusen takk, kjære medmennesker. Takk for hjelpen.
- Jeg visste ikke hvor jeg skulle gå eller hvem jeg skulle snakke med. Det var fint at noen hadde tid til å snakke med meg og finne veien videre ammen med meg. Nå tror jeg at jeg kanskje vet hvor jeg skal.
Kirkens SOS er her alltid. 24 timer i døgnet året rundt. I helg og hverdag, i høytid og ferier. Likevel klarer vi langt fra å besvare alle henvendelsene vi får. Til det er pågangen for stor og antall frivillige for liten. Vi trenger flere frivillige som vil dele litt av sin tid med mennesker i følelsesmessig eller eksistensiell krise.
Kirkens SOS har sitt verdigrunnlag. Jeg skal ikke trette dere med masse derfra, men holde fram noen moment:
- Medarbeidere i Kirkens SOS har tid til å lytte. Vi tåler å høre.
- Vi ønsker å se, støtte og styrke mennesker i krise
Vår tid er rastløs. Den er hektisk. Samtidig roper mange etter tid. Tid hos medmennesker som har tid til å lytte. Det krever ro. Det må ryddes plass. Det er nettopp hva medarbeiderne i Kirks SOS gjør. De rydder plass til den vanskelige og viktige samtalen som også kan bli til den gode samtalen. De fokuserer og lytter seg inn for dermed å lytte den andre ut. Det er ingen tilfeldighet at vi mennesker er laget med en munn og to ører……….
Dernest tåler vi å høre. Ofte er vanskelighetene våre skambelagt å snakke om. Alle har vi noe i livet vårt som fyller oss med skam og som kanskje bare jeg vet om. Det er ikke til å dele med noen. Gjennom vår krisetelefon, der innringeren er anonym, kan det som er belagt med skam få komme til uttrykk. Det vi ikke klarer å samtale om under fire øyne, gir Kirkens SOS mulighet til å ta på telefon til et lyttende medmenneske som tåler å høre.
Videre ønsker vi å se, støtte og styrke. Det er tre honnørord som forplikter. Mange mennesker strever nettopp med å ikke bli sett, verdsatt, bekreftet, regnet med. Å se og å bli sett er helt sentralt i alle mellommenneskelige relasjoner; i arbeidsliv, familieliv, nabolag og vennekrets. Alle har vi erfaringer med å bli oversett og ignorert. Da blir vi mindre som mennesker. Jeg håper vi også har erfaring med å bli sett; enten av foreldre, lærere, ledere. Da blir vi større som mennesker. Kirkens SOS ønsker at mennesker skal bli sett og hørt. Kanskje kunne vi litt tabloid si det slik: «Se og hør!»
Jeg er prest av profesjon. Jeg håper dere derfor tillater meg å avlegge en liten visitt i den gamle boken, i Bibelen vår. Der står det slik: «Bær hverandres byrder.» Dette tenker jeg også må være ord som faller i god jord i den sammenheng vi sitter i nå. Er det ikke nettopp det arbeiderbevegelsens mantra og visjon er? Å bære hverandre, ivareta hverandre, sikre og trygge hverandre. Kirkens SOS vil også det. Vi ønsker å støtte, ta byrder av når livet blir for tungt å bære, når mennesker ikke orker tyngden av eget liv. >Vi vil være en vegg mennesker kan lene seg mot ofr å få krefter til å ta ett steg videre.
Endelig vil styrke. Igjen låner jeg noen ord fra den gode boken: «Den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.» Kirkens SOS ønsker å formidle denne kraften og styrken når livet blir uutholdelig å leve.
Jeg har selvsagt googlet Martin Tranmæl i forkant av dette foredraget. Jeg forstår at han valgte å ikke spille førstefiolin i arbeiderbevegelsen, men at han heller jobbet litt i kulissene selv om han var redaktør av Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, i mange år. Det finnes flere sitater fra hans munn, ett av dem løfter jeg inn nå: «Vi måtte ha beina planta i norsk jord, men ansiktet vendt utover.» Ansiktet vendt utover. Det tenker jeg er et godt kroppsspråk. Se ut og opp heller enn inn og ned. Blikkfestet vårt er ikke likegyldig. Et blikk som er vendt utover og oppover bærer forventningens segl på seg. Forventning om noe nytt, en ny dag, en ny mulighet, en ny anledning.
Bjørnstjerne Bjørnson skriver så presist om dette:
«Løft ditt hode du raske gutt
Om et håp eller to blir brutt
Blinker et nytt i ditt øye
Straks det får glans fra det høye»
Kirkens SOS ønsker å hjelpe mennesker til å løfte hodene sine, hjelpe dem til å få øye på nytt håp og slik orke tyngden av eget liv.
Takk for oppmerksomheten.