Preken, Vigslingsgudstjeneste, 28.01.2024, Alex Ramstad Døsvik
Det er Såmannssøndag, og vi har hørt Jesus fortelle en lignelse om en mann som sår og ikke skjønner hvordan det han sår blir til grøde. Når han skal fortelle videre om Guds rike bruker han sennepsfrøet, et bittelite frø som brer seg. Det er spennende med to korte lignelser som går så veldig inn i og utvider hverandre.
Hendelsen hvor Jesus kommer med disse lignelsene er at de sitter nede ved sjøen og at Jesus underviser dem som er kommet for å høre på han. For å forklare dem hvordan ting er så er han veldig opptatt av bildebruk og disse to små lignelsene kommer i en rekke av andre. Disse to handler om Guds rike, om hvordan det vi sår blir til grøde. Det vokser seg større og blir godt. Måten vi formidler Guds rike på handler om Ordet. Ordet, eller budskapet kommer til folket gjennom denne lignelsen.
Les mer: Vi gratulerer Alex Ramstad Døsvik!
Etter Jesus har fortalt sine lignelser til folket, henvender han seg til disiplene. Til de forteller han alt. Også kanskje en dypere tolkning og forståelse av de ligningene han har delt med folket. Og jeg kan jo kanskje nesten bli litt sjalu på at vi ikke får lignelsene like godt forklart som dem, men samtidig er jeg veldig glad for at vi har fått lignelsene og kan se bildene i dem tydelig for oss.
For hva er det egentlig vi får se i disse lignelsene? Som oppvokst på en gård vet jeg jo ganske godt hva som skjer med såkornet når det sås og prosessen frem til det høstes, så på en måte virker det rart når Jesus sier at bonden ikke vet hva som gjør at kornet vokser.
Men selv om jeg vet hvordan et vanlig såkorn vokser, så er det mange ting jeg ikke forstår hvordan vokser frem, og da er det fint med disse lignelsene som bilder på det. Jeg er så glad for at jeg kan strø noen korn og noen frø. Dette er bilder som vi kan overføre til mange aspekter. Vi kan tolke dem helt bokstavelig, at det vi sår i jorden vokser seg større om det blir pleid med. Og vi kan se på det på andre måter.
Les mer: - Det er ikke viktig hvem som er prest, men at vi har mennesker, som følger kallet
Jeg liker ideen om at vi kan så noe i hverandre. Vi kan så gode tanker, respekt, kjærlighet, fellesskap og håp. Når vi sår noe i familien vår eller gode venner, så får vi kanskje se at det vi har sådd får spire og gro, og kanskje kan vi pleie det og nære det mens det vokser seg fram som sennepsplanten. Når det ikke er noen av de aller nærmeste vi sår hos, så er det ikke sikker vi får med oss utviklingen, men likevel kan frøet vi planter i noen vokse seg større og større. Det er jo ikke alltid vi er de som sår de gode frøene, men da kan vi være med på å vanne det underveis, og nære de gode tingene i andre. Vi trenger ikke å se hvor stort frøet har vokst seg til slutt, men det ligger noe veldig verdifullt i at en får være med på å nære det, tenker jeg.
Det Jesus spredte i sine lignelser var Ordet. Akkurat som små frø eller som såkorn. Og akkurat på samme måte som jeg blir glad for at noe jeg sår kan gi noen næring, ligger næringen Jesus sprer i Ordet. Ordet om Gud, Ordet om kjærlighet, Ordet vi finner i evangeliet. Når Ordet sprer seg og vokser i verden slik som sennepsfrøet, da sprer også Guds rike seg på jorda.
Kirka som holder fram denne virkeligheten av Guds rike, består alltid av alle slags folk samlet rundt ord og sakrament. Det finnes ingen sannere, mer åndelig eller renere kirke enn den som er her i dag og som man finner i alle kirker hver søndag. Med alle varianter av vane-kristne og vinglere, ortodokse og svermere, dåpsfolk og tilfeldige innomslengere, de som kommer en gang i skuddåret og benkeslitere, ordløse og høylytte, helgener og hyklere. Det er oss. Vi er dem. Vi er Guds rike. Og når Ordet spres så gir det oss næring og vekst.
Dikteren Tor Jonsson har et dikt om Ordet som jeg vil avslutte denne prekenen med:
ORDET
Kva hjelp det å syngje
som elv i det aude?
Kva hjelp det å kynge
med klokker for daude?
Kva hjelp det å skapa
all venleik i verda,
når Ordet lyt tapa
for svolten og sverda?
Slik undrast og spør vi
i modlause stunder.
Men hugse det bør vi:
Eit ord er eit under.
Dei gløymest dei gjæve,
og alt det dei gjorde.
Men livet er æve.
Og evig er Ordet.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen