At fellesskapet i kirken kan være variert, ble ytterligere tydelig når visitasgudstjenesten var lagt opp som en «karnevalsgudstjeneste» denne fastelavnssøndagen. Kreative kostymer og rollefigurer understreket at vi er forskjellige, i prosesjonen fantes både sjørøvere, dyr og skikkelser i alle slags varianter.
Samtidig handlet søndagens tekst fra Joh. 17, 20-26 om at Jesus ber om «alle må være ett». Dette ble biskopens utgangspunkt for å snakke om likhet og enhet midt i forskjellene:
- Jeg har noen ganger sammenlignet det kirkelige fellesskapet, med en familie, og her i Trondheim har vi riktige mange avleggere. Det er ofte opplagt for enhver når man ser en søskenflokk sammen at de er søsken, men tenk om de skulle være likeens på alle vis, tenk hvor kjedelig det ville blitt! Vi er i slekt, i nær slekt, men vi trenger ikkje være likeens av den grunn. Men Jesus ber om at vi ikke må glemme at vi hører sammen, sa biskop Herborg i sin preken.
Den spesielle gudstjenesten inneholdt både dåp og vandring («hellig kaos») rundt i kirkerommet, der menigheten ble invitert til lystenning, nattverd, bønnetre og korsmerke.
Rett etter gudstjenesten var det klart for biskopens tradisjonelle visitasforedragen, oppsummeringen av den siste ukas bispevisitas i Ilen og Sverresborg og noen tanker for veien videre.
- «Nærvær» er ett av ordene jeg sitter igjen med etter denne visitas-uka i Ilen og Sverresborg. En nærværende kirke, til stede i bydelene. Menighetsråd og ansatte som har en visjon om ei kirke som er til stede med omsorg, glede og fellesskap, kjærlighet, håp og tro midt i menneskers liv, sa biskop Herborg som innledning til sitt foredrag.
LES HELE BISKOPENS VISITASFOREDRAG FOR ILEN OG SVERRESBORG HER.