Påskeandakt 2024
Som prest har jeg mange ganger stått ved en åpen grav. Sett kisten bli senket ned, med de sørgende stående rundt. Sorgen og vemodet har stått skrevet i ansiktene deres. Kontrasten til de friske blomstene plassert rundt gravstedet har vært slående. Det har ofte vært «tomme» øyeblikk. Uten trøst eller håp – der død og forgjengelighet har slått oss, midt i vårt sorgfulle ansikt.
Kvinnene som kom til Jesu grav hadde det nok slik. De kom i sorg – de kom med fortvilelse og de bar med seg tapet av en leder og venn. Et tomt øyeblikk uten forventninger. Et tomt øyeblikk der de bare skulle gjøre sin plikt – se til graven.
Så skjer mirakelet. Graven er tom og igjen besøkes jorden av en engel som forteller det gode budskap om at Jesus har stått opp. Det er skapt nytt liv – ja, til og med en ny tilværelse hvor absolutt alt får meningen tilbake.
Heldigvis beroliger engelen kvinnene ved å gjenta ordene fra Bethlehemsmarken: Frykt ikke! Skynd dere å fortell disiplene at Han er stått opp fra de døde.
Dermed springer kvinnene av gårde – redde, men jublende glade. Og med seg hadde de en fortelling – en fortelling med innhold – en fortelling om håp – om at noe nytt var vokst frem fra den dypeste fortvilelse.
Håpet har fortvilelsen og nøden som nødvendig motsats. Om alt hadde gått på skinner hadde vi ikke trengt håpet. Hvis vi ikke hadde sorg og tap hadde vi ikke trengt håpet. Håpet er ikke en teoretisk størrelse som vi kan skrive dikt og sanger om. Håpet er en tilstand vi tror på som mennesker, og som leder oss til en adferd hvor liv og tilværelse fylles med innhold. En tilstand som hver dag bidrar til at vi ønsker oss en bedre verden, gode mellommenneskelige forhold og fortsatt bevaring av fred.
Kvinnene som sprang fra graven var de første som bar med seg håpet, som følge av oppstandelsen. På samme måte som vi i universet finner igjen varmen / strålingen fra «the big bang», så kjenner vi fremdeles varmen fra oppstandelsen. Vi som er troende i dag bærer fremdeles med oss håpet i varmen fra den samme oppstandelsen som kvinnene bevitnet. Fordi den på en helt ekstraordinær måte skapte en ny tilværelse hvor vi bærer med oss et evig håp om en bedre morgendag.
Svein Valle
Biskop i Sør-Hålogaland