Påske for generasjon prestasjon
Av Tunsberg biskop Per Arne Dahl
Vi lever i en prestasjonskultur hvor mye handler om å bli sett, verdsatt og bli lagt merke til. Trusselen er å bli oversett og forbigått.
Vi lever i en sammenligningskultur hvor mye handler om å betrakte seg i forhold til andre. Trusselen er å falle gjennom og tape.
Vi lever i en kompetansekultur hvor mye handler om å komme opp og fram.
Trusselen er å ikke nå fram, og ikke bli forfremmet. Vi tilhører alle generasjon prestasjon, og er mer sårbare enn vi vil ha det til.
Felles for tendensene i en tid hvor mange både søker mot og samtidig frykter ulike auditions og catwalks er at det er oss det kommer an på. Det dreier seg om vår aktivitet, vårt utseende, våre resultater og vår egeninnsats. Overskriften over vår tid er på mange måter: «DET GJORDE MENNESKET». Sånn er det på arbeidsplasser og sånn er det i de fleste sammenhenger.
Påskens tendens, ja hovedsak er noe helt annet. Derfor er det uvant for oss høre: «DET GJORDE GUD». Påsken er ikke tiden for å ta seg sammen enda en gang, men for å ta imot. Påsken handler ikke om hva vi får til, men hva vi kan få. Påsken er mulighetenes høytid der vi kan ta et oppgjør med våre mislykkede forsøk på å frelse oss selv og åpne oss for noe nytt: «Det som var umulig for loven…det gjorde Gud».
August Strindberg beskrev dette påskemysteriet i sitt skuespill Påske. Strindberg strevde lenge med å akseptere den kristne tanken om det Gud gjorde ved å la Jesus sone for menneskehetens skyld på korset. I sitt pasjonsspill legger han følgende setning i munnen på hovedpersonen Elis som i sitt livs lange fredag erkjente egne og andres svik og nederlag: «Forstår du dette, at Forsoneren har sonet for våre synder, og likevel fortsetter vi å betale?»
Vi er vant med å betale for oss. Ja, vi er vant med egenandeler for å motta ytelser. Det reduserer kostnadene for den som står for ytelsene og det ansvarliggjør oss som mottakere. Men Gud spør ikke etter egenandeler. Gud spør om vi vil ta imot det han gir oss, helt gratis. På latin heter ordet nåde gratia, som er opphavet til vårt ord gratis og det engelske grace. Derfor kan vi gjerne synge “Amazing grace” som påskesalme.
Det er dette mange av oss strever med: Forsoningens gåte. At en er død for alle. At en begynte å lete etter oss lenge før vi visste at vi var på ville veier. At en gav seg selv for oss lenge før vi var i stand til å gi oss selv til ham. At troen ikke begynner i vårt hode, men i Guds elskende og gjennomborede hjerte. Derfor er det vårt håp at Kristus kommer til oss på nytt denne påsken. Da vi kan erfare at nåden er gratis, men ingen billig nåde. Den kostet Jesus livet og gav oss livet. Nåden er gratis, men den er en kostbar nåde som kaller oss til etterfølgelse og et forpliktet liv. Til å gå ut og bidra til det gode. Ikke for å bli elsket og akseptert, men fordi vi er elsket og akseptert, og fordi verden trenger det samme. Det gjør en befriende forskjell. Velsignet påske !
BISKOPENS REISERUTE PÅSKEN 2018:
Palmesøndag 25.mars kl. 11.00, påskegudstjeneste på Langedrag naturpark.
Skjærtorsdag 29 mars kl. 18.00. Skjærtorsdagsmesse i Bragernes kirke, Drammen
Langfredag 30 mars kl 10.30. Pasjonsgudstjeneste i Stavern kirke.
Påskedag, søndag 1 april, kl 11. Høytidsgudstjeneste i Tønsberg domkirke