Arrangementet var fulltegnet da Tunsberg bispedømme inviterte til tverrfaglig dag om konfirmasjon 26. mars. Arrangementet er en del av det pågående konfirmantprosjektet i Tunsberg, og samlet kateketer, prester, undervisningsansatte og frivillige fra hele bispedømmet. Temadagen la opp til et variert program med foredrag og workshops.
– Hele konfirmantprosjektet er til fordi alle prostier har meldt inn ønsker om endringer og forbedringer i konfirmantarbeidet. At vi har venteliste på dette arrangementet, tror jeg bekrefter dette, sier Mari Braut som er seniorrådgiver for kirkelig undervisning og læring i bispedømmet og leder for konfirmantprosjektet.
Mer kontakt enn korreksjon
I prosjektet inviteres ulike stemmer inn. Reidar Hjermann, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og tidligere barneombud, startet temadagen under tittelen Ungdom 2025 – følelser, kamp og kontakt. For konfirmantene kommer til kirken med hele livet sitt. Mens noen gleder seg til en konfirmasjonstid sammen med venner, kan den for andre være en sorgtid med for eksempel konflikter eller sykdom i familien.
For å ruste de unge til å stå støtt i sitt egent liv, er det helt nødvendig å jobbe med følelser. Våre sju grunnleggende følelser er glede, tristhet, skam, nysgjerrighet, avsky, redsel og sinne.
– Mange av disse følelsene skaper ubehag, men alle følelsene er viktige. Hvis vi for eksempel vet hva vi frykter, kan vi bruke angsten til noe. Da er den informativ og vil være et sunt ubehag. Men når følelsene dukker opp på steder de ikke hører hjemme, da får vi problemer, sier Reidar Hjermann.
For noen får følelsene utslag i utagering og uro, noe som er et kjent fenomen i en gruppe med ungdommer.
– Utagering er et resultat av å være overveldet av følelser. Bak ligger det ofte frykt og hjelpeløshet. Det kan derfor være vanskelig å korrigere utagering når den skjer. Ta heller en prat i etterkant. Lytt. Vær tilgjengelig. De unge trenger kontakt, ikke bare korreksjon, sier Hjermann.
Bekreft følelsene
Han mener dagens ungdom tåler mindre motstand og er dårligere på å håndtere følelser enn tidligere generasjoner. Når de kommer til kontoret hans med konsentrasjonsvansker eller andre plager og ønsker medikamenter, er det en rekke kontrollspørsmål han går gjennom først – spørsmål han også mener kan være på agendaen i kirkens møte med konfirmantene. Hvordan er det med søvn? Kosthold? Stress? Rus?
– Ungdom går ofte ikke ned i det som er vanskelig. Det går på TikTok, som er altoppslukende og følelsestomt. Når vi får en hel generasjon som mangler emosjonell kompetanse, vil de gå for enkle løsninger og følge de som er sterke, mener Hjermann.
Som voksne vet vi at livet går opp og ned. Vi har erfart at ting kan bli bedre. Men 15-åringer vet ikke dette. Derfor må vi bekrefte følelsene deres, spesielt de vonde, uten å komme med et “men”.
– Si: “Det er ikke rart du føler det slik, for denne prøven er viktig for deg.” Punktum. Som ledere og voksne for barn og unge må vi tåle å stå i deres ubehag. Murringen i magen deres er ekte. Still spørsmål. Hjelp dem til å navngi følelsene og gi dem på den måten emosjonell kompetanse, sier Hjermann.
Øk tåleevnen
Han er overbevist om at hvis vi skal klare å navigere i følelsene våre og tåle å stå i ubehag, må vi ha kontroll på mobilbruk. Ungdom i dag bruker sju til ni timer i døgnet på skjerm.
– Telefonene gir varsler som pirker bort i oss hele tiden. Det er ikke rart vi sliter med konsentrasjonen. Ingen er laget for å multitaske. Alle har en tålegrense, det gjelder også unge, sier psykologen.
Sosiale medier aktiverer også skam, misunnelse og ensomhet hos unge. I de alvorligste tilfellene fører også anonyme mobbesaker i sosiale medier til selvmord.
– Sosiale medier er en kilde til stress. Stress kan lamme oss og gjøre at vi ikke fungerer, sier Hjermann.
Lite søvn, dårlig kosthold, familiekonflikter og pornografi er også elementer som skaper stress, rokker ved unges selvbilde eller bidrar til en emosjonell forflatning.
– Snakk med de unge om disse tingene. Vær en trygg voksen. Lær dem om nærhet og grenser hos selv og andre, og bli enige i gruppen om taushetsplikt. Og bruk gjerne Bibelen som en døråpner inn i samtalene, sier Hjermann og nevner 1. Timoteus 4,12 som et eksempel: La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.
– Be dem reflektere. Hvordan kan jeg være et forbilde i en verden full av påvirkning? Hvordan kan jeg løfte andre, selv om jeg ikke kan alt? Dytt dem utpå! Bruk bibelversene som brekkstang, og lær dem om åpenhet, empati og nåde, oppfordrer psykologen.
– Gjør budskapet gledelig
Hjermann får støtte av Marit Bunkholt som er prost i Nordre Aker og har lang erfaring med konfirmantarbeid. Hun mener kirkens budskap nettopp kan hjelpe de unge i deres livsspørsmål, og at dialog kan være med å åpne rom for tro.
– Mange som kommer til konfirmasjon tror neppe kirkens budskap kan være relevant for deres livserfaringer og tanker om livet. Men livets eksistensielle erfaringer er nettopp det evangeliet adresserer, og der ligger vårt tilknytningspunkt, sier Bunkholt.
Hver og en av oss har tilknytningspunkter til evangeliet gjennom våre relasjoner, håp og drømmer, i vår søken etter mening, vår uro for livet og kampen mot døden.
– Fortellingene om Jesus møter disse erfaringene på forskjellig vis, og erfaringene samler oss på tvers av forskjeller. Utfordringen vår er å gjøre fortellingene synlige, fattbare og gledelige! sier prosten.
Samtalen som samarbeid
Som konfirmantledere er vi formidlere, men vi er også et mottak, ifølge Bunkholt.
– Det er svært sannsynlig at vi trenger å øve på det å være et mottak, sier hun – til humring fra salen.
– Vi er gode til å formidle, men er vi gode til å lytte?
Hun peker på sjelesørgerens inngang til en samtale. Som samtalepartner må vi være bevisste på at vi er to hele mennesker i samtalen. Det er den andre som legger frem noe han eller henne er opptatt av.
– Den jeg snakker med er et subjekt, ikke et objekt for mine tanker og handlinger. Samtalen er et samarbeid der jeg forutsetter at den andre er forskjellig fra meg og vil meg noe. Jeg må også la meg forme som mottaker, vise respekt, varme og nysgjerrighet, sier Bunkholt og anbefaler kirkens ressurs for samtaler med barn og unge.
– Dette er et veldig godt verktøy, sier Bunkholt.
Stillhetens plass
Dagen ble avsluttet med workshop med Areopagos, hvor deltakerne fikk være med på en konfirmanttime hvor alle sansene ble tatt i bruk. Timen berørte noe av det mange ungdom kjenner på, nemlig FOMO, altså frykten for å gå glipp av noe. Det er mange stemmer som roper på oss, og det kan være vanskelig å vite hvem vi skal lytte til.
– Hva skjer da når vi gir stillheten oppmerksomhet? spør Thomas Erlandsen, prest i Areopagos, som ledet workshopen sammen med sin kollega Ruth Burch Skree.
De peker på at sosiale medier og gaming gir lykkefølelse og umiddelbar tilfredsstillelse, og dekker derfor ikke behovene våre på en naturlig måte.
– Vi blir ikke ordentlig sett, hørt og satt pris på, mener Erlandsen.
Gud, derimot, operere på en annen måte. Han venter og gir kjærlighet.
– Gud vil aldri skape FOMO for å få oppmerksomheten vår, sier Thomas, og slår på den måten et slag for stillheten plass, også i konfirmantundervisningen.
Les mer om konfirmantprosjektet i Tunsberg bispedømme. Har dere som menighet eller fellesråd et prosjekt eller en aktivitet dere ønsker å teste ut i deres konfirmantarbeid, kan dere søke om midler.