Jesus, som hadde levd et så fantastisk liv, gjort en masse gode gjerninger og under, ble dessverre henrettet på et kors på langfredag.
Et spennende liv, med så mange muligheter, endte som en tragedie!
Med et slikt perspektiv, har hverken prest, organist eller andre ansatte i kirka egentlig noen jobb å gjøre.
Soknepresten tok derfor av seg sin prestekjole, la den over alterringen, og hentet fram en nekrolog – en minnetale om Jesus Josefson.
Han har holdt en rekke slike minnetaler i menneskers begravelser, og lot menigheten få høre om snekkersønnen som ble en landskjent predikant i Jødeland, som ledet en gruppe på tolv disipler, som fulgte han i tykt og tynt. Han hadde til og med gjort en rekke under, ryktene ville ha det til at han oppvekte en som hette Lasarus fra døden!
Han lyste så fred over Jesu minne.
-----------------------------------------------------
Men påskedagsteksten fortalte om noen kvinner som gikk ut til graven for å salve den døde. Da oppdaget de at graven var tom.
Høytidsverset ble sunget, presten kledde seg opp med prestekjole igjen, og inntok talerstolen.
Presten ønsket på denne måten at menigheten skulle oppdage storheten i at Jesus faktisk lever i dag.
At han ikke bare betyr noe for oss etter vår egen død, men at han også ønsker å bety noe for oss i våre liv.
Oppstandelsen er så sterkt bevitnet, at det er den hele kirkens fundament er tuftet på.
Det er derfor vi kaller oss kristne og fortsatt driver evangelisering.
Påskedag i Åfjord kirke ble en fantastisk manifestasjon av at Jesus lever og vil noe med alle menneskers liv.