Om Kirkebygget
Kirken er en enskipet korskirke reist på Kronstadhøy - den sør for Store Lungegårdsvann. Den er bygget av øyegneis med en utvendig kledning av grovt tilhugget («tuktet») stein. Innvendig mur (som er pusset) er brutt i Sollien, og tilkjørt av lokale bønder på dugnad. Innramming rundt vinduer og dører er av kleberstein.
Den ble reist i årene 1888 – 1890 og har nå 400 sitteplasser. Skipet og korsarmene har lik bredde. Koret er litt smalere og rett avsluttet. Det er et sakristi på hver side av koret. Kirken har et vesttårn på tre etasjer.
I 2007-08 fikk kirken nytt tak, samt nye takrenner, nedløpsrør og beslag i kobber. Klokkene i tårnet er av bronse og ble støpt i Dresden i 1878 og 1890. Den største har innskriften «Ære være Gud i det høyeste», på den andre står det «Land, land, hør Herrens ord».
Kirken er oppført i nygotisk stil, men i enklere og roligere form enn samtidige utpreget nygotiske kirker. Interiøret viser derimot en klar tilhørighet til nasjonalromantisk arkitektur. Kirkens portaler, korbuer og vinduer er spissbuet, unntatt to runde vinduer i korets langmur og rektangulære vinduer i sakristiene. Taket er kledt med skifertakstein.
I det hele er Årstad kirke et selvstendig og velproporsjonert byggverk, formet med konsekvens i store trekk og i detaljer. Arkitekt Chr. Christie, kjent som «restaureringsarkitekten» pga. arbeidet hans med Nidarosdomen, tegnet kirken. Christie var landets fremste talsmann for den rådende nygotiske kirkesti- len. Han var en nær slektning av Andr. Christie på Haukeland som gav tomten kirken står på. Byggeleder (ubetalt) var klebersteinseksperten arkitekt Peter Blix som også var byggeleder ved Bergens Børs.
Interiøret
«Byens mest musikalske rom», uttalte saksofonisten Øivind Stømer.
Når vi kommer inn i kirkerommet, blir vi slått av rommets karakteristiske preg med en virkningsfull kontrast mellom det brunoljede treverket, som i taket og på brystpanelet, og de store hvitmalte murflatene.
Døpefonten er laget i kleberstein og tegnet av arkitekt Christie etter et gammelt stilmønster. Han har også tegnet det meste av inventaret, blant annet alterringen, kirkebenkene og flere stoler, lesepulten, prekestolen og nummertavlene. Den vakre åttekantede prekestolen er utført av snek- ker J. Bøe, som også laget alterringen og benker.
Maleriet over døpefonten, Den hellige familie, er antakelig kopi av en gammel mester. Det ble kjøpt i Italia og er en gave i likhet det meste av kirkens utsmykning.
Kirkens sølv og tekstiler er gaver. Lysarmaturen fra 1956, tegnet av arkitektene Hidle og Rhode, består av fjorten pendler som henger ned fra takk- nektene i skipet. Senere er lysgloben og ny trapp til orgelgalleriet kommet til, mens koksovnene for lengst er byttet ut med elektrisk oppvarming. I hovedtrekk har likevel kirkerommet beholdt sin opprinnelige karakter. Lysglobens idé er en jord- klode med lys langs ekvator, kristuslyset i midten og kors på toppen.