20 forventningsfulle fire-femåringer i fargerike parkdresser står i sirkel utenfor inngangsdøra til Ytrebygda kirke. Sola skinner fra skyfri himmel denne formiddagen i midten av mars. Ragnhild og jeg skal ha påskevandring med stasjoner rundt kirken.
ˮNå skal dere få se noe stortˮ, sier jeg, og 20 par forventningsfulle øyne stirrer spent mot døra. Ut kommer Ragnhild med det største palmebladet jeg har sett i mitt liv! Det svære palmebladet, som så vidt går gjennom døra, har vi fått av greie folk på Arboretet på Milde. Vi snakker om at det nå er en god stund siden jul, da Jesus ble født som en liten baby. Det har gått mange år; Jesus har blitt voksen, og det er snart påsketid i Jerusalem.
Påskefeiringen i Jerusalem var en festtid med lange tradisjoner, helt tilbake til israelittenes utgang fra Egypt. Den siste tida har ryktet gått om at Jesus er på vei til byen, og forventingene om en ny konge har spredd seg. Forberedelsene til påskefesten er i full gang: det bakes, pyntes og ordnes. Noen går ut og skjærer palmeblader av trærne for å ha med til festen. Utpå dagen samles mer og mer folk i hovedgata. Det er barn og voksne i salig blanding, og snart har de bredd palmegreinene, klær og tepper på bakken – for kanskje kommer kongen?
Barnehagebarnas forventing og store øyne da de fikk se det gedigne palmebladet, minner meg på det som skjedde da Jesus kom ridende inn på et lånt esel palmesøndag: Var det ikke en staselig konge som skulle komme, lurte folk. En konge rir da ikke på et usselt esel! Vi aner at forventingene blander seg med forbauselse. Like fullt tar de imot Jesus som en konge – med heiarop:
Hosianna, velsignet være han som kommer i Herrens navn, hosianna!
Hvorfor gjør Jesus det på denne måten i opptakten til påskedramaet? Kan det være for å formidle noe om hvem Gud er, og at Gud sprenger alle våre forestillinger og bilder, slik den svenske forfatteren Ylva Eggehorn skriver:
Så kom du da til sist, du var en fremmed,
En sagnfigur man hadde snakket om,
Så mange hadde laget bilder av deg,
Du sprengte alle bilder da du kom!
Vi tok deg frekt til inntekt for vårt eget,
Og flagget med ditt navn i krig og fred,
Vi bygde katedraler høyt mot himlen,
Men du gikk hele tiden lengre ned.
Jesus går hele tiden lenger ned. Født blant dyra i stallen. Venn med vanlige folk, tiggere og prostituerte. Han tar oppgjør med maktmisbruk og grådighet. Han er den som palmesøndag rir inn på eselryggen og dør noen dager senere sammen med forbrytere. Gjennom påskedagene viser Gud sin makt gjennom avmakt. Men det ender ikke der, for:
Du stiger ut av alle tomme graver,
Du er en vind som varsle: det blir vår!
Du kommer som en flyktning over fjellet,
Du følger oss dit ingen andre når.
Ylva Eggehorn – Norsk salmebok nr. 364