Av Harald P. Fylling
Det har gått to år siden samfunnet ble stengt ned. En underlig tid som har satt sitt preg på livet. Vi har kjent på isolasjon, frykt, ensomhet og utestengelse fra fellesskap.
Dette har i stor grad hatt innvirkning på livet også i kirken. Mange av de faste aktivitetene både for barn, ungdom, voksne og eldre har måttet stenge ned. Gudstjenester og kirkelige handlinger har gått på «sparebluss». Skjold har vært en god og aktiv gudstjenestemenighet, men søndag er nå for mange blitt hjemmedag eller hyttedag. Mange har falt ut av vanen med å gå til gudstjeneste. Heldigvis har kreativiteten vært stor slik at mange likevel har fått med seg kristne program via nettet. En del har ventet med dåp og vigsel til de kunne samle folk til en skikkelig feiring. Til begravelser har familiene måttet velge ut hvem som fikk være med, og vi er blitt vant til streaming. I sum har dette ført til lav oppslutning om det som faktisk har vært av samlinger i kirka.
Ekstra sårt har det vært at to av våre viktigste kirkelige høytider, jul og påske, har blir hardt rammet. I to juler på rad har vi bare kunnet samle 50 personer til gudstjeneste på julaften. To påskehelger ble enda hardere rammet – det ble umulig å feire en vanlig kirkepåske. Mange savnet nok å kunne samles til kristenhetens viktigste høytid og ganske særlig 1. påskedag. Folk er ikke i stand til å huske at det noen gang har skjedd at man den dagen kom til en stengt kirkedør. – En historisk begivenhet med negativt fortegn.
Men dette er nå heldigvis historie!! Samfunnet er åpnet opp igjen, og vi ser fram mot mer «normale tilstander» - både i kirke og samfunn. Det betyr at menigheten kan ta opp igjen alle de gode aktivitetene vi har i Skjold. Og det betyr at vi igjen kan fylle kirkerommet til gudstjeneste søndag formiddag – uten plass- og avstandsbegrensninger. Men dette går nok ikke av seg selv. Kanskje savnet av fellesskap i koronatiden kan gi en ny giv for oppmøtet til gudstjenester og andre samlinger i menigheten? Kanskje vi må ha en gudstjeneste-dugnad der vi går sammen om å oppmuntre hverandre til å slutte godt opp om søndagens gudstjeneste?
Herved er utfordringen gitt – både til å komme regelmessig til gudstjeneste (slik også biskopen oppfordret til i sitt visitasforedrag i august 2020), men også til å invitere med oss nye inn i menighetsfellesskapet. Tenk om vi igjen kunne fylle Skjold kirke med barn, unge og voksne som kjenner at her er det godt å være!