Kirkebygget
Slettebakken kirke ble bygget i perioden 1968-1970 og er tegnet av arkitekt Tore Sveram. Han fikk oppdraget i 1964 etter å ha vunnet den lokale arkitektkonkurransen om kirkebygget.
Kirken fikk navnet "Ad Astra". Det betyr mot stjernene.
Dette var et radikalt kirkebygg og Sveram møtte motstand for sine nye idèer hos Bergen kommune, men menigheten støttet opp om arkitektens forslag. Det markante bygget er i dag høyt verdsatt for sine kvaliteter. I "Arkitekturguide Bergen" utgitt i 2008 av Bergens Tidende i samarbeid med Bergen Arkitektforening er kirken beskrevet slik:
"Betongkirke i vifteform som er elegant plassert i landskapet. Sjeldent fint samspill mellom eksteriør og interiør. Resultat av arkitektkonkurranse der Tore Sverams forslag ble kåret som vinner. Grunnstein nedlagt 1968. Innviet 1970. Kirken er fredet."
Slettebakken kirke ble valgt som motiv på Den norske kirkes jubileumsfrimerke fra 1000-års feiringen i 1995 som representant for en kirke fra vår samtid.
Arkitektens hilsen til menigheten i 1970 fra "Festskrift ved innvielsen av Slettebakken kirke":
"Til Slettebakken menighet fra arkitekten
Det anlegg som nu endelig innvies, er et bygg for kirkelige og sosiale aktiviteter. Hovedideen fra arkitektkonkurransen i 1964 er bibeholdt og dyrket videre til den virkelighet som i dag kan tas i bruk.
Planleggingen og byggesakens vei mot ferdigstillelse har nok for mange fortonet seg tung og tornefull. Men menighetens entusiasme har vært imponerende og så utvilsomt utgjort en stimulerende faktor under arbeidets gang. Menighetens engasjement har virket desto mer gledelig fordi dette kirkeanlegg representerer noe nytt, noe annerledes, noe uvant, - noe som krever interesse og innlevelse for å få tak i ide-innholdet bak den fysiske form.
Kirken har i moderne tid forsøkt å ta sin situasjon, sitt innhold og sin meddelelsesfrom opp til grundig vurdering. Kirkerommet, hvor gudstjeneste og kirkelige handlinger forrettes, har i de senere år fremstått i former som skaper større nærhet mellom alter/prekestol og menighet. Dette begrunnes med prestens og menighetens felles ansvar for gudstjenesten og for deres samhørighet når den forrettes. I Slettebakken kirke har plan og oppbygging tatt sitt utgangspunkt i en teologisk begrunnelse, under et liturgisk perspektiv. Trekant- eller vifteformen i plan er dannet for å skape nær kontakt mellom korparti og menighet, og kirkerommets retning og volum er bygget opp for å understreke konsentrasjons-tanken om de sentrale elementer. Konsentrasjonen ligger omkring døpefonten/prekestol/alter, med sistnevnte som tyngdepunkt. Den konstruktive oppbygging søker å videreføre grunntanken gjennom bære- og fondsøyle, takdragere og skalltak, utført med nøktern materialbruk. Fondsøylen overfører visuelt rombevegelsen mot og fra alterpartiet og har i tillegg til sin konstruktive oppgave en symbolsk funksjon: nemlig som formidler av overgang/møtestede (hva alteret representerer) mellom menighet og Gud, mellom himmel og jord, mellom tid og evighet. Fondsøylen må få en utsmykking ut i rommet som fanger lyset, og som tar sitt utgangspunkt komposisjonelt i treenigheten.
Det er å håpe at kirkeanleggets hoveddisposisjon, med kirkesal og tilstøtende utvidelses- muligheter på hovedplanet og de mangeartede møte-, grupperom og kontorer på underplanet, vil fuksjonere etter brukernes varierende behov, og at bygget tåler de påkjenninger det vil bli utsatt for når aktivitetene utfolder seg i de kommende decenier.
Og når de utvendige hage- og friluftsarealer er ferdig opparbeidet, vil forhåpentligvis den omkringliggende ramme innby til ytterligere variert bruk for de mennnesker som hører hjemme i bydelen.
Takk for samarbeidet frem til dette stadium - jeg imøteser å kunne følge videre opp når det blir liv i bygget."
Utsmykking
Allerede i 1970, i forbindelse med innvielsen av kirken, formidler arkitekt Sveram, i sin hilsen til menigheten sine tanker om utsmykking av kirken: "Fondsøylen må få en utsmykking ut i rommet som fanger lyset, og som tar sitt utgangspunkt komposisjonelt i treenigheten."
Av økonomisk begrunnede årsaker, som en gjerne kan undre seg over, tok det 27 år før kirkerommet fikk sin utsmykking. Da Sveram tegnet kirken, samarbeidet han med den svenske kunstneren Palle Pernevi, og det var hele tiden en forutsetning at Pernevis kunstverk skulle plasseres på fondsøylen. Men da avgjørelsene drog ut i tid, ble det etter hvert uaktuelt for kunstneren å gjennomføre prosjektet.
I 1997 kom imidlertid "Budbringeren" av Kristian Blystad på plass på fondsøylen, en engel i granitt med forgylte partier. Granitten har forskjellige huggings-/slipingsgrader som fanger lyset på ulik måte. Forgyllingen er også lagt på baksiden som er opplyst slik at skulpturen fremstår med en varm, strålende "corona" mot fondsøylen.
Utsmykkingsutvalget bestod av menighetsrådets representant Ragnvald Hemstad (leder), arkitekt Tore Sveram, sivilarkitekt Mattis Melheim, kirkeverge Rasmus Skurtveit og kunstnerisk konsulent Inger Birgitte Sæverud. Utvalget gikk enstemmig inn for realiseringen av Blystads kunstverk.
Utsmykkingsutvalget vurderte også andre tiltak i kirkerommet som må sees på samtidig med utsmykkingsoppgaven som del av helheten i rommet. Et nytt utvalgt ble etablert for å jobbe videre med saken. Ut i fra dette har kirken fått lysglobe, dåpslysestake, nye blomstervaser på alteret laget av Pål Vigeland (2004), og tekstiler på prekestolen samt nye liturgiske klær (fiolett og rødt sett, 2005/2006) av tekstilkunstner Laila Endresen.
Kunsthistoriker Siri Skjold Lexau har vært menighetens viktige fagperson både i forhold til bevaring av byggets særpregede interiør og som rådgiver for menighetsrådet også i forbindelse med utsmykkingen.
Til innvielsesgudstjenesten ble det laget et hefte, "Utsmykking Slettebakken Kirke 1997", som inneholder beskrivelser av utsmykkingen og historien bak, presentasjon av billedhoggeren Kristian Blystad, program for innvielsesgudstjenesten med urfremføring av Stig Wernø Holters verk "Herren er på dette sted" samt arkitektens tanker omkring kirkebygget og utsmykking av dette. Heftet er tilgjengelig i kirken.