Av Solfrid Skodvin, leder i Diakonatet, og Sølvi Damm, skriver
Da Søreide kirke sto ferdig 1973, var områdene rundt kirken på vei fra å være spredte bygdesamfunn til å bli mer tettbygde strøk. Sven Tjessem var en av ildsjelene bak etableringen av et diakonat som kunne ha oppgaver både i kirken og rundt om i de ulike områdene i menigheten. Kirkens grenser ble fastlagt, og distriktene ble inndelt i roder. Hver rode skulle ha en rodekontakt, og det var disse rodekontaktene som utgjorde Diakonatet. De skulle være kjentfolk for sitt distrikt, vite litt om hvordan folk hadde det, bistå med enkelte hjelpetjenester og ulike oppdrag.
Oppdrag rodekontakter utførte kunne være utdeling av menighetsbladet Refleks hver måned, gå ut med innbydelser til arrangementer i menigheten, selge lodd til menighetsbasarer, besøke eldre, gå på sykebesøk, eller stelle i stand til kirkekaffer, fester og åpne menighetskvelder. Diakonatet besto i de første tiårene av kvinner og menn i alle aldre, entusiastiske, ivrige og trofaste i tjenesten. Og de deltok i det meste av kirkens andre arbeid også: i menighetsråd, søndagsskole, barnearbeid, ungdomsarbeid, konfirmantgrupper, menighetsgrupper, misjonsprosjekt, festkvelder, eldrearbeid og annet.
Sven Tjessem og Marie Ullaland fikk kontakt med beboere fra Knappentunet, og hadde i mange år lørdagssamlinger med hyggestund for disse i kirken en gang per måned. De laget ønskelister før jul, og Marie handlet inn. På julemøtet i diakonatet pakket vi gaver, skrev kort og fikk gavene levert i god tid før jul. Vi leverte også juleblomst til Søreidtunet, til de ulike avdelingene på Søreide sykehjem, og til bofelleskapene i Gosen og Aurdalslia.
Til alle barn som var døpt og hørte til i vår kirke, gikk vi rundt med 1 års-, 2 års- og 3 års-hilsener på dåpsdagen deres. I året 1998 delte vi ut hele 353 dåpsbrosjyrer! Til de eldre sendte vi kort til dem som fylte 75 år og gikk med blomsterhilsener til alle 80-, 85-, 90- og 95-åringer. Det ble 57 hilsener samme år.
Diakonatet har arrangert julefester, 17.mai-fester, Eldrefester, Forumsmøter, fest for konfirmantforeldre og litt til! Vi har også hatt besøkstjeneste til syke og eldre.
Ruth Sørfonden og Sølvi Damm hadde hyggestunder på Søreide sykehjem i noen år tre ganger per semester, og besøkte en del av dem som ikke hadde pårørende. Disse fikk også blomster til jul. I noen år på 80-tallet sto Diakonatet for utdeling av ved til dem som trengte det. Veden fikk vi hos kommunen, og rodekontaktene sørget for å finne dem som hadde bruk for det, og kjørte veden ut.
Men tiden har gått, vi er blitt eldre, samfunnet har forandret seg, folk blitt travlere, mange har gitt seg, flyttet eller gått bort. Det er vanskeligere å skaffe nye folk – til det meste. Men Diakonatet består! Mange skikkelig flotte damer, med en gjennomsnittsalder på ca. 85 år, og Even, kirkens mest trofaste kaffekoker, holder stand. Den andre tirsdagen i måneden samles vi i peisestuen, har en liten åpningsandakt, saksliste med referater og aktuelle saker, har en koselig matpause med prat, bibelstudie ved Kristbjørg Berge, samler inn penger og avslutter med Fadervår, slik vi har gjort i alle år.
Vi har også blikket rettet utover. Diakonatet har i mange år støttet «Skole for alle», Adinastiftelsens arbeid for barn i Uganda og Romania. Okhaldhunga sykehus i Nepal har blitt et hjertebarn for oss. Vi er flere som strikker varme lappetepper til de nyfødte babyene som blir født på sykehuset der, og blir sendt hjem til landsbyen sin i våre tepper.
De eldre får fortsatt blomsterhilsen levert av Diakonatet på runde dager. Nå, i 2019, går vi ut med hele 90 blomsterhilsener. Vi kontakter dem på telefon på forhånd, og leverer ut blomstene en dag eller to før selve dagen. Noen ganske få vil ikke ha, men de aller fleste blir både glade og overrasket.
Vi gjør det lille vi kan - og er glade for at Ytrebygda Frivilligsentral i nabolaget også har mange gode tilbud til eldre og ensomme.
Men – finnes det andre, mer moderne måter å drive diakonale tjenester på? Og hvem vil være med? DET er det store spørsmålet.
Dette er en forkortet utgave. Les hele saken i Refleks nr. 5 - 2019. Se lenke under.